I en uke preget av potensiell engelsk Brexit, sommersolverv og politisk selvskading, er det Abelia, FIN og NVCA som stikker av med ukas Innovasjonsblomst
Britene gjennomfører denne uka en av de viktigste folkeavstemningene i nyere tid, både for Storbritannia og for tanken om et felles Europa. Helt uavhengig av om engelskmennene velger å bli eller velger en variant av en norsk modell, er det et faktum at de har en av Europas beste ordninger for tidligfaseinvestorer.
Dette vet Abelia, Foreningen for Innovasjonsselskaper (FIN) og Norsk Venturekapitalforening (NVCA). I går lanserte de rapporten “Investeringsincentiver for unge vekstselskaper” med flere konkrete forslag til skatteendringer for å øke tilgangen av egenkapital for unge vekstselskaper. Rapporten er skrevet av dyktige Villeman Vinje, partner og seniorøkonom i NyAnalyse og det meste er hentet direkte fra den engelske ordningen Seed Enterprise Investment Scheme (SEIS). Målet er å stimulere til at mer risikovillig egenkapital allokeres der behovet er størst og der ingen andre enn kompetente investorer tør. Det er for øvrig snart 5 år siden NorBAN (Norwegian Business Angel Network) foreslo det samme overfor daværende næringsminister Trond Giske – det er godt å se at innovasjonskverna maler, om enn langsomt!
Rapporten er en sjelden honnør til alle de kompetente mennesker i Norge med gründer- og næringslivserfaring, som med et moderat skatteincentiv vil vurdere å bruke større deler av oppstartkapital på investeringer i unge, innovative bedrifter. For dette fortjener både Abelia, Norsk Venturekapitalforening (NVCA) og FIN ukas Innovasjonsblomst fra oss i InnoMag-redaksjonen. De setter fingeren på et av de norske problemene som burde vært løst for lenge siden.
Norske innovative selskaper sliter med å skaffe kapital fordi dagens ordninger premierer investeringer i eiendom og skip.
Det er lov å håpe på at skatteincentiver for å kanalisere kapital til vekstselskapene fungerer, slik det har gjort i England. Som NVCA’s adm. direktør sier; « Det er ingen gode grunner til å ikke innføre dette i Norge nå». Som ildsjeler vet, endring krever tålmodighet!
Verdt å tenke på mens de siste glørne dør ut av årets Sankthansbål. Å brenne bål på Sankthansaften var opprinnelig en skikk som skulle beskytte oss mot onde makter og hekser. De fleste andre land forbød bålene da kristendommen ble innført, fordi bålene ble sett på som hedenske. Men ikke i Norge, her lever de gamle skikkene videre, og minner oss om at endring ikke bare krever tålmodighet, det tar også tid å endre et land som så til de grader består av stein, fjell og et folkeslag som tenker seg godt om før man hopper på nye innovative tanker.
Det er i dette lys vi må lese at regjerningen Solberg, etter å ha snakket høyt og mye om behovet for endring, omstilling og innovasjon, presterer det kunststykket å levere en kunnskapsmelding kjemisk renset for konkrete tiltak for å fremme entreprenørskap og omstillingskraft. Vi i Innomag-redaksjonen må si oss enige med Ungt Entreprenørskap, og andre forkjempere for kommende generasjoners entreprenørkompetanse, om at her rygger man inn i fremtiden. I realiteten dreier det seg om forskjellen på vidløftige ord og konkret oppfølging, eller på godt norsk, politisk selvskading for en regjering som vi trodde ønsket å satse på fire nye år.
