På vei inn i sommertid og årets korteste helg er aktiviteten på konferansesiden skyhøy og vi gratulerer Jotun med prisen som årets eksportvirksomhet. Det var på tide, de har jo holdt på i 99 år. Trump-gjengen har gjort nye amatørmessige forsøk på å oppføre seg profesjonelt og her hjemme har flere tunge norske innovasjonsaktører tatt til orde for å legge ned hele Innovasjon Norge. Som om det ikke var nok har Norge spilt to landskamper i fotball med imponerende mål-tall!
Dessverre for alle disse har en far og gudsbenådet trener med åpenbart autoritære trekk blitt trukket for retten av to av barna, og hele presse-Norge rapporterer om familiære forhold som aldri burde vært i noen rettsak. Jacob Ingebrigtsen har blitt verdensmester og fremstår som toppatlet og har i beste sendetid takket sin far for hjelpen, du kan se talen her.
Dessuten har “halve Norge” gjennom fem sesonger sett pappa Ingebrigtsen utfolde sitt temperament foran sin flokk atleter i fri dressur. Det har åpenbart ikke bare vært en dans på roser, men sinna gloser i hopetall og et håndkle som har truffet feil virker ikke som nok til å ødelegge en hel familie. I stedet for å sette fokus på viktige spørsmål skal vi dessverre de neste 6 ukene serveres VM i dyneløfting.
Her er det ingen vinnere, kun tapere!
Et langt viktigere tema å sette søkelyset på er hvilken grad vi i Norge har en næringspolitikk som legger til rette for morgendagens vekstselskaper. Denne uken har Innovasjon Norge fått så alpeluen passer.
Finansavisen klinte til med overskriften; “Gründere slakter Innovasjon Norge: – Fullstendig bortkastet” Det var nok, både gründere, politikere og investorer kastet seg på.
IT milliardæren Jens Rugseth, seriegründeren Jon Bøhmer, PE-topp Joachim Høegh Krohn og medianestor Hans Geelmuyden er blant mange som alle har tatt til orde for å legge ned hele Innovasjon Norge og i stedet fordele de vel 7 milliardene direkte til gründere som tør å satse. Spørsmålet er om en slik løsning vil hjelpe eller om det blir å helle babyen ut med badevannet.
Vi har selv påpekt at arrogansefaktoren under dagens ledelse har blitt skremmende høy og Hans Geelmuyden som aldri har manglet evnen til å formulere seg sier det slik på Linkedin;
– Det som er interessant er at du knapt ser noen kritikk av Innovasjon Norge noe sted. Det er fordi alle er redde for å miste støtte neste gang de søker. Det korrumperende elementet er ekstremt ødeleggende. Det finnes ingen ærlig debatt. Ingen tør å si noe. Det er bare sånne som Jens Rugseth og vi gamle, som ikke trenger dem, som tør å si det som det er.
Vel, vi har sagt fra i mange år, men til liten nytte. Arrogansefaktoren bare vokser. Det triste er at Innovasjon Norge og de andre virkemiddelaktørene enkelt kunne løst dette. Det eneste som trengs er to solide doser mer ydmykhet overfor de som faktisk har bygget opp nye virksomheter og har hatt skoene på, en stor porsjon økt samarbeidsvilje og noen liter Antibac for å vaske bort arroganse-stanken. Kanskje de skulle ha begynt med å lese regjeringens Gründerplan som nettopp oppfordrer til økt samarbeid. Det mangler nemlig ikke på gode krefter som forsøker å gjøre det enklere å lykkes her til lands. De blir bare ikke invitert til bords og sjelden lyttet til!
Vi minnes historien om advokatene som var på besøk i Washington. Da de besøkte høyesterett, spurte høyesterettsdommer Louis Brandeis om årsaken til besøket.
Ledereren svarte at de ønsket å se the government in action. Is that one word or two? spurte Brandeis.
Debatten om hva slags næringspolitikk vi bør ha her til lands er uansett viktig og vi hilser den velkommen. Nå er det vår i luften og vi håper styret i Innovasjon Norge nå tar grep – Antibac kan de få låne av oss!
Selv tror vi at den største utfordringen nok ligger i rammebetingelsene. Når man har valgt å skatte de som skaper nytt på en måte som gjør det til en ulempe å være norsk har man bommet, – men det er nok å be om for mye om man tror at et statlig organ skal gå i front for å endre dette. Det blir å bite hånden som mater de og så dumme er de ikke i verken Innovasjon Norge eller de andre statlige virkemiddelaktørene som får sin lønn og sine midler fra den norske statskassa.
I USA har Dumold Trump og hans kumpaner denne uken lagt et nytt påskeegg, -deres raljering på den krypterte meldingstjenesten Signal fremstår så uprofesjonelt at det vil gå inn i historiebøkene som et grelt eksempel på amatørenes hjemme alene fest. Problemet er bare at amatørene sitter på verdens desidert største våpenarssenal og kan starte en krig.
Der borte har også AI selskapet Perplexity denne uken gått ut og sagt at de ønsker å kjøpe TikTok og “gjenoppbygge” algoritmen “uten å skape et monopol”, men de er ikke alene. Køen for å overta selskapet er lang – og store mektige aktører som Microsoft og Oracle er også med i kampen.
Ukens innovasjonsblomst går til redaktøren Jeffrey Goldberg i The Atlantic som har vist seg tøff nok til å publisere Signal dialogen og som nå svertes på alle mulige vis av amatørene i det hvite hus. Selv er vi usikre på om det er verst å være arrogant eller amatørmessig, men det vi vet er at begge deler lukter vondt og kombinasjonen er i hvert fall ikke noe å anbefale.
Happy Friday og riktig god (men en time kortere) helg!
