Verken alder eller suksess stopper Olav Thon i å fortsatt engasjere seg for gründernes sak. På seminaret ”Gründerens rettssikkerhet”, som ble arrangert på Stortinget forrige uke, fikk han prisen ”Årets Gründer 2013”.
– Det er to ting en gründer må ha, og det er godt humør og en ganske sunn mengde motgang. Går du på ski er det kanskje morsommere å løpe opp en motbakke enn å ha en grei og enkel utforkjøring, sa Thon.
Hva er årsaken til at du fortsatt engasjerer deg i gründernes sak?
– Jeg syns det er morsomt, og jeg slutter aldri å føle gleden av å se når noen bryter ut av for eksempel mitt firma og lager et konkurrerende firma. Man skulle tro at jeg ble litt skuffet, men det er noe av det som gleder meg aller mest. Da har de lært en hel del hos meg, også starter de for seg selv og gjør det kanskje enda bedre. Det er moro!
Thon blir fortsatt invitert til universiteter og høgskoler i Norge for å holde foredrag.
– Når jeg holder forelesninger lytter studentene veldig intenst til det jeg har å si, men det kan være litt vanskelig å gi råd for man må ikke ta motet fra folk. Når man ser ut over en ungdomssal på en av våre høgskoler så må man vite at det er mange av dem som sitter der som evner å gjøre akkurat det samme som jeg har gjort, men det er også styggelig mye hindringer i veien.
Hva er dine råd til ferske gründere?
– Det er dessverre bare hardt arbeid og det å være målbevisst. I tillegg bør man syns at motbakke er like godt som nedoverbakke. For meg har det ikke vært noe som har kommet av seg selv, en må rett og slett jobbe!
Thon mener mange unge velger en sikker stilling i staten eller i annet offentlig kontor hvor ”det går på rutinene” fremfor å satse.
– Jeg tror man må prøve å gi de unge troen på seg selv, og den gleden det er å slite i tillegg til å ha suksess.
Mener du at hardt arbeid kan være viktigere enn utdanning?
– Det ligger ikke for alle å ta høyere utdanning. Noen er ordblinde, mens andre kan av familiære årsaker ikke studere. Selv om man ikke kan ta utdanning må man ikke tro at livet er slutt. Det fins mange eksempler på at folk uten utdanning kan utføre veldig store oppgaver, og kanskje grunnlegge store firmaer, det ser vi i politikken. Noen av våre største stasministre, jeg tenker på Gerhardsen og Bratlie, har overhodet ikke noen utdannelse men er likevel blant dem vi husker best.
