Innenfor offentlig sektor har Norge investert milliarder på IT, og i skremmende liten grad
har vi som innbyggere og brukere sett gevinstene. Dette skyldes at de fleste løsningene
har vært planlagt uavhengig av hverandre, og siden ingen har tatt ansvaret for å sørge
for at de ulike fagsystemene sees i sammenheng og kommuniserer på en god måte,
har dette medført tusenvis av isolerte dataøyer med mengder av innesperrede data
og mye unødvendig ekstraarbeid. I stedet for å fokusere på løsninger som muliggjør
smartere arbeidsprosesser og gevinstrealisering, har man forelsket seg i teknologiske
begrep og gått seg bort i en skog av teknologiske spissfindigheter og revirkjemping.
Nå skjer spennende saker som vi i Innovation Forum Norway finner grunn til å
applaudere!
Nærmest i det stille har Siv Jensen og Finansdepartementet i uken før påsken vist
handlingskraft og gjort viktige strategiske og politiske grep for å effektivisere og
forenkle sentrale aktører innen offentlig sektor. Konkret snakker vi etter all
sannsynlighet om milliarder i gevinster, og det mest gledelige er at det er utvist
med både kløkt og politisk mot.
Det initielle grepet består i å la Statens Innkrevingssentral (SI) bli en del av
Skatteetaten, samt tilrettelegge for at dette nye «ressurssenteret» som også overtar
ansvaret for de statlige avgiftskrav, som i dag er i Tolletaten. Forvaltningen av
dokumentavgiften skal flyttes fra Kartverket til Skatteetaten, sier finansminister
Siv Jensen. Det tas sikte på at endringen skal være gjennomført dels innen 1. januar
2015 og dels innen 1. januar 2016. Dokumentavgiften gir staten inntekter på om lag 8
milliarder kroner årlig og har i mange år blitt krevd inn av Kartverket, til tross
for at dette ligger langt utenfor deres kjerneoppgave. Ved å overføre oppgaver fra
Tollvesenet til Skatteetaten spares milliardbeløp.
– Målet er å få en mer effektiv ressursbruk og en mer effektiv og helhetlig
forvaltning av innkrevingsområdet i Norge. Endringen skal bidra til bedre
samhandling mellom relevante fagmiljøer, og kan bidra til mer likebehandling og
bedre rettssikkerhet for de som skylder penger, sier finansminister Siv Jensen i en
kommentar.
Statens Innkrevingssentral har gjennom mange år opparbeidet et solid og godt
fagmiljø for innkreving og har vist evne til å tenke innovativt og teknologioffensivt,
og så sent som i 2013 vant de prisen for årets beste IT-avdeling.
En ubetinget fjær i hatten til Per Waage, SISMO sin mangeårige adm. direktør,
som i alle år har arbeidet for at effektiv innkreving i praksis bør dreie seg om både om
smart teknologi og dyktige medarbeidere, så vel som effektive innkrevingsprosesser.
Statens Innkrevingssentral skal beholde navnet og fortsatt være lokalisert i Mo i
Rana. I praksis vil de styrke posisjonen som landets ledende fagmiljø på området.
Dette ser ut til å kunne bli et godt eksempel på at Siv Jensen og Jan Tore Sanner
mener alvor når de går løs på oppgaven med å la det offentlige Norge høste store
fordeler av å tenke innovativt og å anse informasjon som en strategisk ressurs.
Likevel, denne kronikken handler mest om alle de offentlige ledere som evner å se
endringer som en mulighet, og ikke et hinder. Uten strategiske ledere som Hans
Christina Holte i Skattedirektoratet og Per Waage i Statens Innkrevingssentral, som
begge evner å se det store bildet og spille på lag med nye muligheter, ville vi som
innbyggere neppe kunnet høste gevinstene. De fortjener ros for å ha sett mulighetene,
og fremstår som endringsagenter som viser vei for hva norsk offentlig sektor kan få
til når fokus rettes mot informasjon og innovasjonskraft.
Vi spurte Per Waage, Statens Innkrevingssentrals øverste leder siden 1990, om
årsaken til at man hos SI ser positivt på at man blir en del av skatteetaten;
“SI er i praksis statens eget inkassobyrå, med en rekke lovpålagte oppgaver, og
takket være en avansert teknologisk plattform som kan skalere økende kravmengder
uten å kreve like mye på bemanningssiden, kan vi bli med på slike grep. Det gamle
systemet ville, med de endringene vi ser en slik sammenslåing krever, medført
kostnader i hundremillionersklassen. Takket være vår satsning på å utvikle en
innovativ løsning basert på moderne infrastruktur og en systemarkitektur som
inviterer til innovasjon, er endringene mulig å foreta til akseptable kostnader. Ikke
bare sparer vi store beløp, vi har fått på plass løsninger som gjør at vi kan ta på
oss flere oppdrag og på den måten ytterligere styrke det innkrevingskompetansemiljøet
som er skapt i Mo i Rana.”
Bilde: Fra datarom hos SISMO
SI innså også tidlig at kompetanse, i langt større grad enn verktøy alene, var
utfordringen. De bygde derfor en kompetanse som gjør dem godt i stand til å takle
forestående endringer. Rekrutteringsproblemer har de heller ikke hatt, sannsynligvis
fordi de tilbyr ledende verktøy, et godt miljø og gode belønningssystemer innenfor
nøkterne statlige rammer. Som Per Waage sier det;
“I stedet for å se på vår beliggenhet som en ulempe har vi også valgt å se på det som
en konkurransefordel. Det er sikkert slik at vi også sliter med å konkurrere om nyutdannede
som vil sørover til Oslogryta. Jeg vil likevel påstå at ingen har bedre oversikt enn oss om
når utflyttede nordlendinger med høy kompetanse våkner opp for fordelene Mo i Rana
og Nordland kan tilby, og for alle oss som har levd en stund er det liten tvil om at
Mo i Rana livskvalitetsmessig har få problemer med å matche Oslos trafikk-køer og
høye kostnadsnivå.”
Dessuten har de lykkes godt med elektroniske tjenester som gir brukerne et reellt digitalt
førstevalg, samtidig som de mer enn 30 ulike oppdragsgiverne får tilgang til sine data digitalt.
Dette har IT-bransjen lagt merke til og SI har vunnet flere prestigetunge priser for måten de
har løst oppgaven på. Siv Jensen sier i en kommentar at Finansdepartementet er svært godt
fornøyd med måten SI har skapt gode resultater og samtidig ligget langt fremme teknologisk.
Dette handler også om mental innstilling. Per Waage og hans dyktige lederteam har
bygget et lag med medarbeidere som har vært med en stund. Mens Seniorressursene
andre steder ofte skyfles ut i busslaster har de satset på dyktige stabile
ressurser, høy yrkesstolthet, god kompetanse og ikke minst solid erfaring.
Statens Innkrevingssntral og Skatteetaten er eksempler på offentlige etater som
ledes av ledere som ser muligheter og har stor tro på å la teknologien jobbe for
seg.
“Vårt valg av å være innovative teknologimessig er strategisk. Hvis vi ikke hadde
gjort all den effektiviseringen vi har vært gjennom ville kostnadene vært over
dobbelt så høye, vi ville ha måttet ha flere ansatte som gjorde kjedeligere arbeid
og vi ville selvsagt også hatt betydelig lavere effektivitet. Innkrevd beløp per
årsverk har økt med 50% de siste seks årene. I samme periode er kostnadene per
innkrevd krone redusert med 35%. De nye grepene som nå gjøres vil ytterligere bidra
til å øke effektiviteten og redusere kostnadene. Vi i SI er ikke i tvil om at
Finansdepartementet vil finne nyttige bruksområder for de ekstra milliardene som
skaffes til veie og som kan gjøre god nytte for seg på andre områder”, sa Per Waage
på vårt siste medlemsmøte rett før påske.
Norge trenger flere slike ledere. Det er liten tvil om at Per Waage har gjort en
formidabel innsats med å holde Statens innkrevingssentral i forkant av IT-utviklingen
i mange år. I realiteten har vi her noe så sjeldent som et norsk offentlig
IT-suksessprosjekt, og et lysende eksempel på hvor effektivt og avansert norsk offentlig
forvaltning kan bygges. Det handler om innovativ tenkning – og ledere som tør å lede!
Innovasjon er krevende, – er du blant de som ser mulighetene, eller begrensningene?
Vi tar debatten her!
Skrevet av: Truls Berg
