– Vi kunne hatt det råeste nettet i verden – for en brøkdel av prisen, sier Per Morten Torvildsen, viseadministrerende direktør i Broadnet. Har er oppgitt over norske politikere som aldri tar grep.
Av Anita Fleime-Dahl
– Det finnes ingen myndighet i Norge som har det overordnede ansvaret for nettplanlegging når det gjelder sårbarhet, robusthet og sikkerhet på alle de offentlige virksomhetenes nett. I England har de et eget digitalt superdepartement for å koordinere alt. Her driver alle offentlige etater hver for seg.
Pengene øses ut!
– Justis planlegger sitt nett, helse sitt nett, universitetene sitt nett – også videre, også videre… I tillegg til kommuner og e-verk og mange andre ”øyer” som bygger hver for seg. Hvis vi hadde satt dette i et system og planlagt å bygge fiber ut i fra dette, så ville vi fått en eventyrlig besparelse i offentlige penger. Vi kunne bygget det råeste nettet i hele verden, for en brøkdel av prisen, mener Per Morten Torvildsen.
Et annet praktisk eksempel: Graveforskrifter
– Du har 400 kommuner som hver for seg, selv kan bestemme reglene! Om du skal grave fiber fire meter ned i bakken, eller bruke en slissemaskin å legge fiberkabelen rett under asfalten – er det fritt fram og ingen faste regler for saksbehandling. Noen steder må man vente i flere år på å komme i gang, andre steder får vi starte på dagen. Det er helt utrolig at det går an, mener Torvildsen.
Byråkrati forsinker prosessen og gjør det mye dyrere enn nødvendig. Hvis samfunnet ønsker å stimulere til utbygging av fiber – gjør de det ikke på denne måten, sier Torvildsen.
Enorme prisforskjeller
– Broadnet har lagt fiber i 187 kommuner, de to siste årene, under 187 forskjellige regimer. Dette gjør det samfunnsmessig mye dyrere enn nødvendig. Kostprisen ligger på fra 100 kr meteren til 4000 kroner meteren.
Det er signaler om endringer fra den nye regjeringen, men det gjenstår å se om det blir noe konkret ut av det.
Vi er helt avhengig av fiber for at våre smarttelefoner og TV-er skal virke skikkelig, i tiden framover. Fiber er det eneste som kan takle så høye hastigheter. Samfunnet og næringslivet trenger fiber med tanke på sårbarhet. Sikker fiberinfrastruktur er viktig for at ting skal virke. Sårbarheten i samfunnet er høy. Det ene er at det er nok båndbredde. Hvis en kabel blir gravet over er det viktig at en annen kabel tar over. Når fibernettet ikke er skikkelig bygget ut, faller kommunikasjonen ned.
Broadnet bygger fibernett for en halv milliard kroner i året og har i dag 35 000 kilometer fiber rundt om i Norge.
– Sårbarheten i Norge er høy!
– Det som er bekymringsfullt som skattebetaler – er at de kommersielle aktørene bygger og graver kun der det er kommersielt interessant. Dette er neppe siste gang vi opplever at en kommune som Lærdal blir fullstendig slått ut. Dette er et resultat av dårlig fiberstruktur, noe som er helt avgjørende for sikkerheten til brannvesen, helsevesen etc. Et stort dillemma som vi og mange andre er pådrivere for, fordi sårbarheten er høy.
Vi ser jo til stadighet at stormer og uvær fører til skrekkeksempler, fordi ting ikke er robuste nok. Det er ikke bygget nok fiber rundt om i Norge, derfor faller kommunikasjonen ut.
– Det som ikke alle er klar over er at all mobilkommunikasjon, når du snakker i en smarttelefon eller skal bruke det nye nødnettet – så er det slik at det du gjør er å snakke trådløst, altså over radio, til den nærmeste basestasjonen. Det den basestasjonen gjør, er umiddelbart å gå ned i bakken – og der henger den på en fiberkabel. Den fiberkabelen må ha så mye kapasitet at mange kan snakke samtidig, sende bilder fra smarttelefoner osv. Dette genererer mye trafikk. Belastningen vi ser nå og i fremtiden er så stor at det er ingen andre medier enn fiber som er robust nok til å ta i mot alt på en gang.
- Hvis en basestasjon henger på én fiberkabel og den ene fiberkabelen da henger på én sentral hvor du kobler fiberne sammen på ett punkt – og den brenner ned, ja da mister alle basestasjonene kommunikasjonen.
- For å få det robust, så burde man ikke bare ha én fiberkabel, men burde bygge to fiberkabler inn.
- Ha forskjellige føringsveier inn, forskjellige grøfter, adskilt fra hverandre – som aldri møtes på samme sted. Det er dette som menes med robuste telenett.
- Man må passe på at det aldri bare er ett enkelt punkt – som i den mye omtalte sentralen i Lærdal. Det skal aldri være lov å kunne slå ut all kommunikasjon for så mange mennesker på en gang, det er unødvendig, mener Torvildsen.
– Vi er mye mer sårbare enn vi tror. Vi er i en situasjon hvor vi driver ekstremt dårlig ressursutnyttelse og planlegging i Norge, sammenliknet med mange andre land.
Norge er et stort land med få innbyggere, det er dyrt å bygge og du skal dekke mye. Vi bor i et land, hvor det er så mye vær og vind at robustheten blir satt mye mer på prøve, enn andre steder.
– Vår oppfatning er at det er alt for store forskjeller regionalt i vårt land. Store deler av Østlandet har et veldig robust nett, mens mange andre regioner har enkle linjer og single-points. Vi ligger godt bak mange andre europeiske land.
Din beskjed til myndighetene?
– Det som overrasker oss er at alle myndighetspersoner, alle politikere – gang på gang slår fast hvor viktig og kritisk dette er, for næringsliv, redning, helse osv. Det har de fastslått helt siden før Kåre Willochs sårbarhetsutvalg ble nedsatt i 1999, men det er gjort veldig lite med det. Det er ikke lover og regler på dette området – og heller ikke tilrettelagt for at ting kan gjøres ordentlig. Hvorfor ikke sette dette i et system? Nå er det spredd på kryss og tvers, i ulike departementer. Den politiske viljen mangler, sier Torvildsen.
Økonomisk vekst henger sammen med bra tilgang på bredbåndskommunikasjon. Næringslivets behov virker umettelig. For fem år siden var det greit å miste nettilgangen i noen dager, i dag er det helt krise. Stadig flere benytter skytjenester, det blir nye standarder for video/TV med 4K og 8K. Det blir stadig større behov før økt båndbredde og sikker kommunikasjon.
”Nå er det kommet signaler fra den nye regjeringen om at de vil gjøre noe med dette, men vi har hørt det før – og det gjenstår å se om det blir noe av denne gangen…”
Per Morten Torvildsen, Broadnet
Mimre mimre, fra 4. juli år 2000: Willoch vil opprette senter for informasjonssikring
“Sårbarheten i kritisk infrastruktur er alvorlig, særlig når det gjelder informasjons- og kommunikasjonsteknologi, sa Kåre Willoch da han tirsdag overrakte Sårbarhetsutvalgets innstilling til justisminister Hanne Harlem.Willoch tar nå til orde for å opprette et eget senter for informasjonssikring”.
4. juli, 2000.
Sårbarhetsutvalget til Kåre Willoch ble nedsatt 3. september 1999 av regjeringen Bondevik. 4. juli 2000 leverte utvalget sin sluttrapport.
