OECD: – Dere er for rike til å passe inn

Er Norge middelmådig på innovasjon? Statistikken viser det. – Problemet er at dere er for rike, fastslår OECD.

OECDs innovasjonsrapport viser nok en gang at Norge er middelmådig på innovasjon – sammenlignet med andre land. Men sammenligningen mellom Norge og andre land duger ikke.

Dette innrømmer Dominique Guellec, leder av OECDs Outlook-divisjon, som står bak rapporten.

Hans erkjennelse styrker dermed Innovasjon Norges advarsel mot å la de internasjonale rankingene, deriblant OECDs Science, Technology and Industry Outlook, forme vårt selvbilde.

– Problemet med Norge er rett og slett at dere er for rike. Dere kan regne med at dere ligger bedre an enn det grafene viser – spesielt der faktoren er basert på bruttonasjonalprodukt, sa Guellec.

Under presentasjonen onsdag støttet også Forskningsrådet, Patentstyret og NIFU – Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning oppunder dette synet.  

”Norge under middels”

Da Guellec la frem rapporten OECD Science, Technology and Industry Outlook 2014 på en samling hos Forskningsrådet, brukte han lang tid på å forklare metode og svakheter ved tallene. Det var til god trøst da grafene som sammenlignet Norge med resten av de 47 landene i rapporten kom på storskjermen.

For ifølge OECD-rapporten står det ikke så bra til med norsk innovasjon og forskning. Norge gjør det stort sett under middels eller gjennomsnittlig – bortsett fra lysglimt med høy utbredelse av IT-infrastruktur og evne til problemløsning blant voksne. Norge er også så vidt over middels på offentlige investeringer innen IT.

Men Guellec understreket samtidig at hans egne foiler faktisk ikke kan taes helt alvorlig. For å gjøre investeringsnivåene sammenlignbare har OECD delt faktiske beløp med BNP – noe som slår hardt ut for Norges oljeøkonomi.

– Vi har ikke funnet noen perfekt måte å sammenligne landene på. Andre muligheter ville kunne være å dele på befolkningsstørrelse eller antall forskere, men disse mulighetene gir andre feilkilder. For Norges del burde vi kanskje ha brukt bruttonasjonalprodukt minus oljesektoren, men vi kan ikke gjøre forskjell for forskjellige land, sa Guellec unnskyldende.

I tillegg nevnte han andre svakheter ved sammenligningen – som at faktorer som antall patenter og forskningsaktivitet også kan påvirkes av bransjesammensetningen i ulike land. Det er forskjellige kulturer for patentering i ulike bransjer.

Kan ikke sammenligne land

Misnøyen med de etablerte målingene, gjør at Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth i høst varslet at hun ønsker å utvikle en egen innovasjonsmåling for Norge. Forbildet er britiske Nesta som  har utviklet et eget innovasjonsbarometer for Storbritannia. Det var Storbritannias misnøye med utslagene i Innovation Union Scoreboard som fikk dem til å lage sin egen metodikk.

Espen Solberg, forskningsleder i NIFU, har selv jobbet hos OECD tidligere. Han støtter Innovasjon Norges ønske om å utvikle egne indikatorer som viser Norges faktiske innovasjonsevne.

– Jeg er helt enig – det trengs hvis man skal kunne klare å sammenligne vår innsats med andre land, sier Solberg.

Han mener OECDs rapport gir et godt grunnlag.

– Vi kan bruke beskrivelsen av de enkelte landene, men det blir ikke sammenlignbart over grensene, sier Espen Solberg, forskningsleder hos NIFU – og legger til:

– Norge er et særtilfelle i sånne sammenligninger. Dels har vi vårt høye BNP-tall, men mye av den innovasjonen og teknologien vi har unnslipper også konvensjonelle indikatorer, sier han.

Han mener rapporten likevel er viktig.

– Rapporten er basert på tilbakemeldinger direkte fra forskning og næringsliv, og den inneholder mye interessant rapportering fra de ulike bransjene i Norge. Den gir også verdifull innsikt i status i andre land. Det er bare på sammeligning mellom land at den faller gjennom, sier han.

Veiviser for paradigmeskifte?

Rapporten fanger heller ikke opp nye utfordringer. I sin evaluering av OECD-rapporten nevnte både adm. dir. Arvid Hallen i Forskningsrådet og Solberg den helt nye utfordringen norsk innovasjon står overfor etter det sterke fallet i oljepris i høst.  Dette skaper en situasjon hvor det er fare for sterkt fall i forskningen samtidig som mange aktører vrir forskningsinnsatsen over på andre områder.

– Hvis vi ser for oss at vi går mot en lang periode med lav oljepris er det et lokomotiv innen Norsk innovasjon som stopper opp. Da må vi ta inn over oss hvor mye av innovasjon og forskningsinnsats som direkte eller indirekte har vært drevet av oljebransjen. Det finnes mange doktorgradsutdannede innen olje og gass som kanskje vil finne seg noe annet å gjøre, og teknologien vi har må brukes i andre sammenhenger. Dette er et større skifte, sier Solberg.

Og dette betyr at erfaringene fra OECD-rapportens 46 andre land kan være til nytte.

– Egentlig burde nok Outlook vært mer ”back-look” – at vi ser på hvordan andre land har klart seg gjennom slike store transformasjoner. Rapporten er fin for å studere andre land, sier Solberg.

(Hovedbildet: Espen Solberg, NIFU)