At antall arbeidsplasser i Norge øker skyldes nyetableringer. Men kapitalmarkedet i kritiske faser tørker ut, og politikerne sover i timen, skriver Sten Hellvik.
Nye bedrifter er avhengig av investorer for å etablere seg i markedet; skape de nye arbeidsplassene. I årets valgkamp har diskusjonen om arbeidsmarkedstiltak naturlig kommet opp som en følge av en betydelig økning i arbeidsledigheten forårsaket av nedgangen i oljeprisene.
Denne debatten er viktig, men løser ikke den langsiktige utfordringen; Hvordan skaffe flere arbeidsplasser? Politikernes retorikk avdekker dessverre manglende kunnskap.
Ute i verden skjer det en ny IT-revolusjon innen skybaserte løsninger som forventes å endre samfunnet over tid. Samtidig vil teknologiutviklingen innen automasjon og robotisering også effektivisere stadig flere arbeidsoppgaver både i de private næringer og i det offentlige.
Det vil kreves færre hender/hoder til å utføre arbeidsoppgavene. Også her blir utfordringen:
Hvordan skaffe flere arbeidsplasser?
Regjeringen sier den vil satse på kunnskap og forskning. Dette er svært viktig for enhver nasjon. Man kan generelt si at dette gir flere nye og bedre byggeklosser, en bedre basis å bygge videre på. Men det er først når noen, gründere, innovatører og etablerte bedrifter anvender byggeklossene at nye arbeidsplasser kan skapes.
I en globalisert verden kan gründere og innovatører benytte byggeklosser utviklet hvor som helst i verden. Hver ny teknologi gir mange anvendelsesmuligheter i utvikling av nye produkter og løsninger. Ved å kombinere teknologier øker mulighetene i n’te potens.
Aldri har mulighetene vært større til å skape nye arbeidsplasser gjennom innovasjon og med så store globale markeder, men aldri har det vært vanskeligere for gründere og innovatører i Norge å finne investorer for å etablere seg i markedet; skape nye arbeidsplasser.
Norge er i dag helt nede på 17. plass på innovasjon i Europa. En viktig årsak til dette er at vi ikke har rammevilkår som gir nye bedrifter med nye innovative løsninger muligheter å skaffe investorer til kommersialisering, etablere seg i markedet.
Konsekvensen av dette er at etableringen av nye arbeidsplasser blokkeres – av politikerne.
Økt sysselsetting skyldes nyetableringer
Hvem skaper de nye arbeidsplassene? Det er gründere (på alle områder) og innovatører (skaper nye løsninger, produkter og teknologi) i samarbeid med investorer (bidrar med kapital og kompetanse).
Arbeidsplassene vil bli skapt der disse partene mener mulighetene for god inntjening er best. Det er følgelig ikke alle «synserne» som påvirker hvor og i hvilke næringer arbeidsplassene skapes. Politikerne kan påvirke dette gjennom innretningen av rammevilkår. Det er imidlertid i dynamikken i mangfoldet de beste løsningene og arbeidsplassene skapes.
Statistikk forteller at i sum går antall arbeidsplasser i etablerte bedrifter generelt ned.
At antall arbeidsplasser tidligere likevel har økt, har skyldes nyetableringer som lykkes å etablere seg i markedet.
Investormarkedet har tørket ut
Etter vellykket gjennomføring av konseptutvikling, prototype produkt eller teknologi (innovasjonsprosess), er de aller fleste nyetableringer/prosjekter avhengig av investorer for kommersialisering og markedsetablering.
Men i løpet av de siste årene har investormarkedet i Norge i denne kritiske tidligfasen tørket ut.
Dermed blir det færre nyetableringer som makter å etablere seg i markedet og skape de nye arbeidsplassene. Dette påvirker også dynamikken i næringslivet negativt: det blir færre oppkjøpskandidater til å styrke etablerte bedrifter.
En konsekvens av dette blir også at all tidligere innsats fra gründere/innovatører og støtteapparatet bortkastet. Gründere/innovatører risikerer å havne på NAV.
I motsetning til en rekke andre land har skiftende norske regjeringer valgt å ikke stimulere til investeringer i nyetableringer i tidligfasen, nye arbeidsplasser, men fortsetter å stimulere til investering i fast eiendom og sekundærboliger gjennom skattemessige insentiver.
Det er privatpersoner, hvem som helst, som har vært de typiske investorer i tidligfasen. Som nevnt investerer de sine sparepenger der hvor de mener det er mest lønnsomt. Investorene foretrekker nå å investere i eiendom og sekundærboliger og i de bransjer de har sin kompetanse. Disse potensielle investorene er imidlertid ikke «synlige» for gründere og innovatører.
De må enten kjenne noen eller kjenne noen som kjenner noen. Dersom regjeringen stimulerer investorinteressen, finnes det mange løsninger som gjør investorene mer synlige.
Hvor er de etablerte bedritene?
Etablerte bedrifter i Norge burde også være potensielle investorer i tidligfasen (økende tendens i utlandet). De går nå inn på samme tidspunkt som venturefond og såkornfond eller senere og da som oppkjøpere. P.g.a. sin 0-risiko strategi velger mange etablerte bedrifter å kjøpe innovasjoner fremfor egenutvikling. Etablerte bedrifter burde være mer åpne for ideer og samarbeid med eksterne innovatører i ren egeninteresse. Det er ingen gitt å alltid ha de beste ideene selv.
Flere nyetableringer etablert i markedet gir flere oppkjøpskandidater for eksisterende bedrifter; økt dynamikk i næringslivet. «Crowd-funding» er blitt en «snakkis». At noen vil gi penger til veldedige tiltak, kunst og kultur, er sannsynlig. At noen vil gi gratis penger til kommersielle aktører for at disse skal kunne tjene penger, er rimelig langt fra den norske «folkesjela».
Kutt snakket om dødens dal
At politikere og andre synsere betegner investorene i tidligfasen som «forretningsengler i dødens dal», er det absolutte lavmål på markedsføring. (I utlandet er Norge kjent for å ikke være spesielt flinke på kommunikasjon og markedsføring).
Ingen profesjonell investor ønsker å være «engel». Hvem er interessert i å investere i «dødens dal»? Tidligfasen er bare «dødens dal» for gründere/innovatører; vinn eller forsvinn. For investorene er det egentlig det mest interessante tidspunktet å investere fordi verdiøkningspotensial/pris-ratio her er størst. Det er manglende insentiver til å balansere risiko med andre investeringsmuligheter som gjør at investeringslysten i tidligfasen er tørket ut og derved hindrer etablering av nye arbeidsplasser.
At skattelettelser øker investeringene i privat næringsliv generelt er overveiende sannsynlig, med unntak av tidligfasen i nyetableringer. Det er langt større sannsynlighet for at de som tidligere investerte i nyetableringer i tidligfasen da vil investere enda mer i eiendom og sekundærboliger p.g.a. skatteinsentivene her.
Endringen i investormarkedet har forsterket «boligboblen» på bekostning av å skape nye arbeidsplasser.
Hvordan gjøre det interessant for folk å investere sine sparepenger i tidligfasen?
1. Å kopiere insentiver andre land har lykkes med i mange år vil være en god start; skattefradrag eller at staten går inn med et støttebeløp tilsvarende investors investering. Dersom staten krever eierandel, som noen har foreslått, vil ikke støtten redusere investors risiko.
2. Kommunisere og markedsføre det nye innovasjonsregimet igjen og igjen:
Aldri har det vært mer gunstig å investere i tidligfasen i innovasjon og «morgendagens arbeidsplasser» helt til media skriver like mye om dette som de gjør i dag om eiendoms- og boligmarkedet.
3. Hvor mye: Med statistikk over antall innovative nyetableringer og hvor mange som lykkes, kan rammevilkårene justeres til ønsket nivå.
Vi har statistikker på det meste, inkludert eiendom og sekundærboliger, men ikke på ovennevnte viktige området. Politikerne har manglet kunnskap/sovet i timen.
Politikerne kan ta en rask selvtest:
Når investerte DU noen av DINE sparepenger i nye arbeidsplasser? Hva skal til for at DU vil investere?
