– I fornyelsen av den norske utdanningen utelater kunnskapsministeren entreprenørskap og innovasjon – fullstendig i utakt med samfunnsutviklingen og sin egen regjering.
Det skriver Maalfrid Brath, administrerende direktør i ManpowerGroup og styreleder i Ungt Entreprenørskap Norge, Lasse Hansen, administrerende direktør i KS, Steffen Handal, leder av Utdanningsforbundet, Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør i Virke og Svein Oppegaard, direktør Område arbeidslivspolitikk i NHO, i en kronikk.
Reaksjonene kommer som følge av Kunnskapsdepartementet sin stortingsmelding nr 28 (2015-2016), om fornyelse av Kunnskapsløftet, da de mener stortingsmeldingen motstrider både samfunnsutviklingen og sin egen regjering.
– EU, OECD og et samlet norsk samfunnsliv drar i samme retning for å gi de unge de verktøyene de trenger for å bli fremtidens arbeidsskapere, med ett besynderlig unntak; Kunnskapsministeren og Kunnskapsdepartementet legger i sin stortingsmelding frem et forslag som utelater satsing på entreprenørskap i utdanningen, skriver tekstforfatterne.
Fjerner Ludvigsen-utvalgets forslag
Både kunnskapsministeren og statsministeren har det siste året vært klare på at Norge går fra å være i særstilling til omstilling. De kortsiktige konsekvensene oppleves allerede på kroppen av mange arbeidsledige. Det grønne skiftet, demografiske endringer og den teknologiske utviklingen vil på lengre sikt innebære et arbeidsliv vi per i dag ikke klarer å forestille oss og fremtidens arbeidsplasser er ennå ikke skapt.
I sin rapport NOU2015:8 – om Fremtidens skole, pekte Ludvigsen-utvalget, som har hatt i oppdrag å vurdere grunnopplæringens innhold opp mot krav til kompetanse i et framtidig samfunns- og arbeidsliv, på fire kompetanseområder som grunnlag for fornyelse av skolens innhold.
- fagspesifikk kompetanse
- kompetanse i å lære
- kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta
- kompetanse i å utforske og skape
Disse kompetanseområdene er artikkelforfatterne er enige i. Reaksjonene var derfor kraftige da stortingsmeldingen ønsker å fjerner Ludvigsen-utvalgets forslag om «å kunne utforske og skape» som et tverrfaglig tema.
– Hverken innovasjon eller entreprenørskap er nevnt i stortingsmeldingen, med unntak av de avsnittene hvor departementet beskriver de delene av Ludvigsen-utvalgets forslag de ikke ønsker å ta med seg videre. Et forsøk på å vise til at innovasjon er vektlagt i den generelle delen av lærerplanen faller også på stengrunn all den tid ordet ikke er nevnt i denne delen heller.
Motstridende oppfatninger
– Opplæring i entreprenørskap bidrar til den oppvoksende slekts utvikling av kompetanser og holdninger som arbeidslivet etterspør og som elevene kan bruke til å skape sine egne arbeidsplasser. Initiativ og skaperkraft er avgjørende for å utvikle løsninger på nye krevende utfordringer. Vi trenger kunnskapsministeren med på laget!, skriver tekstforfatterne.
At Kunnskapsdepartementet ikke er opptatt av innovasjon og entreprenørskap i skolen, er derimot feil, mener statssekretær Birgitte Jordahl.
– Nyskaping er viktig for samfunns- og arbeidslivet. Nå skal vi fornye og forbedre fagplanene i skolen, og da skal vi også se på hvordan faginnhold knyttet til innovasjon og entreprenørskap kan fremgå i kompetansemålene i ulike fag. Det å for eksempel utvikle produkter og prototyper, jobbe med og utvikle teknologi, design, regnskap, markedsføring, utvikling av kalkyler og prognoser, er viktig kunnskap som er, og skal være, en del av relevante fag, sier Jordahl.
– I stortingsmeldingen foreslår vi at fagfornyelsen, det vil si arbeidet med innholdet i fagene, skal skje i en åpen, bred og involverende prosess. Det betyr at relevante aktører, som for eksempel Ungt Entreprenørskap, skal få anledning til å bidra inn i dette arbeidet, avslutter hun.
