En ny undersøkelse viser at rundt 40 000 norske jobber forsvinner i året grunnet automatisering. Samtidig viser prognosene at Norge slipper adskillig billigere unna enn mange andre land.
Det viser en studie utarbeidet av Steffan Fölster, direktør for Reforminstitutet på vegne av NHO. Under NHOs årskonferansen la Fölster frem sin analysere om digitaliseringens påvirkning på jobbmarkedet i Norge.
Ifølge rapporten har Norge mistet mellom 7-9 % jobber i tidsperioden 2009-2014 som følge av automatiseringen, noe som utgjør mellom 166 000-200 000 jobber totalt. Fortsetter denne utviklingen vil 1 av 3 jobber være automatisert innen 20 år, mener han.
– I Sverige er tallene enda høyere. Så det ser ut som det er lettere å erstatte en svenske med en robot enn en nordmann, om det er noen trøst, sa Fölster.
Digitaliseringen skaper dog også nye jobber. Tallene viser at det i samme tidsperiode ble skapt 1,2 %, altså ca. 30 000 nye jobber i samme tidsperiode grunnet ny teknologi. I tillegg ble det skapt rundt 46 000 nye jobber innen visse sektorer, deriblant innen kategorien personlige tjenester som følger at nordmenns inntekter fortsetter å øke.
Til tross for at nye jobber har dukket opp, spår rapporten at antall nye jobber i fremtiden vil være på samme prosentnivå som befolkningsveksten, noe som utgjør omkring 0,8 prosent.
– Dersom antall jobber fortsetter å forsvinne som følge av ny teknologi, vil vi altså oppleve et stort sprik mellom veksten av antall nye jobber og befolkningsvekst, forklarte han.
Nye reformer?
Rapporten peker alikevel på at det kun er land som har feilet å møte automatiseringen med nye typer reformer, som har mislykkes med å skape nok antall jobber til sine innbyggere.
– Tyskland, for eksempel, ble jo betraktet som Europas syke mann på 90-tallet, men ved hjelp av nye reformer har de lykkes med sysselsettingen. Land som Frankrike og Italia har på sin side ikke gjennomført de nødvendige reformene for å lykkes å tilpasse jobbmarkedet i takt med digitaliseringen.
Så hva slags reformer mener Fölster kan være aktuelt for Norge?
– Dere trenger kanskje en utdanningsreform. Dere legger mye penger i utdanning men resultatene kan bli bedre, spesielt i realfag. Å investere i digitale lærere på arbeidsplassen og i skolen vil kunne være et bra tiltak.
– Videre kan jobbskatteavdrag, spesielt for arbeidstakere med lav inntekt, være noe å se mer på. Et 20-talls land, som for eksempel Østerrike, har også inkludert et sparende element i sine sosialforsikringer for å forsterke insentivene for å jobbe. Istedenfor å øke arbeidsledighetspengene, for eksempel, har man innført en regel om at arbeidsgivere betaler inn på en konto. Dersom man skulle bli arbeidsløs vil man da kunne bruke av disse pengene først.
– Sist, men ikke minst, klager OECD år etter år på at regelverket i Norge er for komplisert, noe som fører til mye administrative oppgaver. Dette skaper gode insentiver for å pushe viktigheten av smart digitalisering. Økt digital kompetansen vil også kunne føre til etableringen av nye digitale foretak noe som igjen kan føre til nye jobber.
Til tross for at prognosene ser dårlig ut dersom det ikke iverksettes nye tiltak for å tilpasse landet til det nye jobbmarkedet, virket ikke Fölster spesielt bekymret for Norge.
– Dette er ikke en ekstensiell krise ennå og jeg tror Norge vil klare å løse dette. Spør ikke hva digitaliseringen gjør med landets jobber, men hvordan dere på best mulig måte kan sørge for at Norge drar nytte av de jobbene digitaliseringen åpner opp for, avsluttet han.
