Til tross for at arbeidsledigheten går noe ned, står fremdeles 750 millioner mennesker uten jobb, viser ny rapport. Og 700 millioner tjener for til å overleve på.
Denne uken kom Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) ut med rapporten «World Employment and Social Outlook: Trends 2019». Den viser at et flertall av de 3,3 milliarder menneskene som ble ansatt globalt i 2018, hadde utilstrekkelig økonomisk sikkerhet, materiell velvære og likestilling. I tillegg er fremgang i å redusere arbeidsledigheten globalt ikke reflektert i forbedringer i arbeidskvaliteten.
For selv om arbeidsledigheten sakte går nedover, løser ikke det problemene, slår rapporten fast.
Deborah Greenfield, visedirektør for politikk og retningslinjer i ILO advarer i en pressemelding at FNs bærekraftsmål 8, «Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle» kan bli vanskelig å nå for mange land.
− Bærekraftsmål 8 handler ikke bare om full sysselsetting, men kvaliteten på den sysselsettingen, sier Greenfield.
Årsrapporten til ILO fremhever også noen lommer med fremgang. Hvis verdensøkonomien klarer å unngå en betydelig nedgang, forventes arbeidsledigheten å avta ytterligere i mange land. Det har også vært en stor reduksjon i arbeidende fattigdom de siste 30 årene, særlig i mellominntektslandene, og en økning i antall personer i utdanning eller opplæring.
Sjef i HR Norge, Even Bolstad, mener Norge ligger bedre an enn flere andre i verden.
– Norge har en av verdens laveste lønnsspredninger – lavtlønnede i Norge er internasjonalt ekstremt høytlønnet, mens høytlønnede i Norge har relativt moderat lønnsnivå sammenlignet med tilsvarende stillinger ute, forteller han til InnoMag.
– I dag er det vi som er «annerledeslandet», sier Bolstad, men påpeker at det ikke er naturgitt at det skal være slik i fremtiden også.
– I det perspektivet er det greit å minne oss selv om at vi scorer ganske så middels på f eks OECD sine rangeringer av nasjonalt kompetansenivå. Vi har mye å gå på. Og det er ikke sikkert at vi nok en gang skal være det landet som ligner mest på min gamle barnebokhelt «Gutten med Gullbuksene» som stakk hendene i sine magiske bukser og fant noe nytt og spennede. Som f eks olje.
Det er også bekymring for at mer enn en av fem ungdommer (under 25 år) ikke er i arbeid, utdanning eller opplæring, og kompromitterer deres fremtidige sysselsettingsutsikter. I Norge er tallene lavere, men her har vi en utfordring, mener Bolstad.
– Norge har svært høy inntektsmobilitet. Din lønn bestemmes i mindre grad i Norge av hva foreldrene dine tjente enn i de aller fleste land. Men vi har fortsatt relativt lav utdanningsmobilitet. Er mor uten utdanning er sannsynligheten for at du osv, tilsvarende skaper ofte akademikerforeldre en ny generasjon av akademikerbarn. Dette til tross for de fantastiske verktøyene som f eks gratis høyere utdanning og Statens Lånekasse representerer , avslutter han.
