Velferdsfinans AS vil skaffe flere samfunnsengasjerte investorer tilgang på både målbar sosial avkastning og økonomisk gevinst. Selskapets modell skaper samtidig flere finansieringsmuligheter for ideelle organisasjoner og entreprenører.
– Det er stor etterspørsel etter sosiale investeringer blant investorer internasjonalt og her er Storbritannia, USA og Portugal, blant de ledende landene på dette feltet, sier Jan Tveterås, Co-founder i Velferdsfinans AS.
– Vi ser nå også at norske investorer etterhvert begynner å få øynene opp for mulighetene som ligger i sosiale investeringer, men vi er enda ikke helt i mål med den første norske modellen som kobler investorene og myndighetene.
Velferdsobligasjoner (på engelsk Social Impact Bonds) som finansieringsmodell, øker tilgangen til langsiktig finansiering og kan bidra til å øke effekten av den samfunnsnyttige innsatsen. Selskapet mener dette kan oppnås gjennom samarbeid på tvers av sektorer, der det offentlige, investorer og ideelle aktører jobber sammen.
– Portugals første velferdsobligasjon ble etablert i Lisboa i 2015. Her får 65 elever på tredje og fjerde klassetrinn på tre ulike barneskoler et undervisningsopplegg i programmering. Undervisningsopplegget leveres av organisasjonen Code for all, og programmet skal forbedre elevenes skoleprestasjoner. Investorer finansierer programmet og tilbakebetales av Lisboa kommune dersom elevenes resultater forbedres, forteller Tveterås.
Resirkulering av kapital
I en velferdsobligasjon finansierer private investorer et lovende sosialt program med målbare og forhåndsdefinerte resultatmål, og blir tilbakebetalt av det offentlige dersom når disse målene oppnås. Ved bruk av velferdsobligasjoner flyttes dermed investeringsrisikoen fra myndigheter til investorer. For investorene kan en slik investering både gi økonomisk gevinst, sosial avkastning og prosessavkastning. Prosessavkastning betyr at investorene får tilgang på kompetanse og læring i prosessen gjennom samarbeidet med de andre partene i kontrakten. Investorene i en velferdsobligasjon kan være pengeutdelende stiftelser, formuende individer og familier, CSR avdelinger i selskaper eller mer kommersielle aktører.
-Tradisjonelt sett har midler til sosiale formål hatt 100 prosent negativ avkastning. Dette er naturlig i mange sammenhenger, men det betyr at midlene bare kan brukes en gang. Mangelen på kapital til sosiale formål gjør resirkulering av kapital svært attraktivt, forteller Tveterås.
– I en velferdsobligasjon vil investoren kunne få tilbakebetalt investeringen av myndighetene dersom de sosiale målene nås, noe som tillater investoren å investere i andre sosiale formål, legger han til.
Verktøy for sosiale resultater
Økt press på velferdsstaten og nasjonale budsjetter krever stadig mer velferd for mindre penger. Tveterås mener at velferdsobligasjoner kan bidra til betydelige samfunnsøkonomiske kostnadsbesparelser og til et skifte fra aktivitetsbasert til resultatbasert finansiering. En etablering av velferdsobligasjoner som finansieringsmodell er et konkret verktøy som mobiliserer mer midler til forebygging. Modellen bidrar også til at det jobbes disiplinert og vitenskapelig mot bedre sosiale resultater, enten det er snakk om helse, kriminalitet, integrering, eldreomsorg eller utdanning.
– Velferdsobligasjoner vil gi dyktige sosiale leverandører tilgang på en stabil og langsiktig finansieringskilde for å realisere deres potensiale og skalere tjenestene sine. I tillegg vil offentlige aktører få et konkret verktøy for samarbeid med privat og ideell sektor for å løse ulike samfunnsutfordringer. Velferdsobligasjoner vil samtidig sikre offentlige midler høy verdi ettersom det offentlige kun betaler for oppnådde sosiale resultater, fortsetter han.
De sosiale resultatmålene kan ifølge Velferdsfinans AS være for eksempel en reduksjon i gjengangerkriminalitet, ensomhet blant eldre, bedre skoleprestasjoner eller mindre frafall fra utdanning og redusert ledighet blant unge og innvandrere.
Pilotprosjekt
Etter innspill fra Velferdsfinans AS vedtok Stortinget i 2015 å etablere et pilotprosjekt for bruk av velferdsobligasjoner i Agder. Forskningsrådet har bevilget penger til måling og evaluering av de sosiale resultatene og arbeidet skal utføres av Agderforskning. Det jobbes nå med en rekke aktører for å gjøre dette pilotprosjektet til en realitet, og selskapet regner med at Norges første velferdsobligasjon er implementert innen slutten av 2016 eller begynnelsen av 2017.
– Den første velferdsobligasjonen vil ha som mål å redusere gjengangerkriminalitet i Agder, sier Tveterås og legger til at organisasjonen Wayback vil være den primære sosiale leverandøren, i samarbeid med blant annet kriminalomsorgen. Ifølge han har flere potensielle investorer allerede vist sin interesse for prosjektet.
