Norske selskaper må våkne fra oppstartsdvalen

Fremtidens suksessbedrifter må være så attraktive at gründerne ønsker å jobbe under deres paraply. Det har ikke norske bedrifter oppdaget.  

Slipp kontrollen, men sørg for å kapre din del av verdien. Det er noe av essensen for fremtidens bedrifter. Det mener NTNU-professor Arild Aspelund og Startuplab-grünnlegger Aleksander Woxen.

De to mener det er på tide at norske bedrifter våkner fra dvalen. Mens stadig flere utenlandske bedrifter slipper gründerne inn i bedriftene eller gjør finansielle investeringer  i gründerbedrifter, er dette fenomenet fortsatt helt ukjent i Norge.

Dette er et nytt trekk som har oppstått i takt med at stadig flere bedrifter har erkjent at de ikke klarer å utnytte forskningsresultatene og ha de klokeste hodene internt. Når konkurransen spisser seg til og utviklingen går raskere, må de i stedet spille på lag med omgivelsene. Det er noe av kjernen i “åpen innovasjons”tankegangen som har blitt stadig mer dominerende de siste årene.

– Norske bedrifter har sovet i timen. Det finnes ingen norske bedrifter med finansielle venturefond eller med egne akseleratorer, spissformulerer Startuplabs Alexander Woxen.

Slik gjøres det utenlands

Så langt har ikke dette vært et tema i Norge. Corporate venture-sesjonen på High tech Norway, som er en del av Startup Extreme, var den første han kjenner til i Norge. Utenlands er imidlertid dette i ferd med å bli stort, argumenterer Woxen:

• Corporate venture-aktiviteten øker og stod for 20 prosent av transaksjonene foretatt i 2014.
• Aktiviteten ble firedoblet mellom første kvartal 2011 og første kvartal 2014.
• Corporate venture skriver ut 35 prosent større sjekker enn de andre venture-aktørene.
• Stadig flere corporate venture investerer i såkornfasen.
• 475 corporate venturefond startet opp de siste fire årene, og det finnes i dag mer enn 1100 av dem.
• 25 prosent av selskapene på Fortune 500 har et venturefond.

I Norge investerer selskaper som Statoil, Telenor og Schibsted i gründerselskaper, men da først og fremst fordi de har industrielle interesser. I utlandet begynner nå selskapene å se at det er lurt å investere av rene finansielle motiver. Eller ved å slippe dem inn hos seg og hjelpe dem (akselerator) uten at de nødvendigvis krever forpliktelser eller lovnader tilbake.

Handler om å regissere utviklingen

Verdien hos det store selskaper ligger i kulturell påvirkning, eller å gjøre seg attraktiv at de beste gründerne og hodene ønsker å jobbe med selskapet.

– Vi må endre mentalitet. Det holder ikke lenger bare å være attraktiv for dine egne ansatte. Nå må du også være attraktiv slik at entreprenører velger å jobbe under din paraply, sier Aspelund.

Det krever at en slipper opp på kontrollen bedriftene tradisjonelt er bygget på, og skaper en inkluderende holdning og pay-it-forward-kultur. Det betyr imidlertid ikke at bedriften skal bli naiv og gi fra seg verdiene.

– Det viktige er å ha fokus på hva du tjener på samarbeid. Hvordan du kaprer din del av verdien, sier Aspelund.

Han trekker frem eksempelet på hvordan teknologiselskaper nå legger mer vekt på å styre flokken, enn å ta betalt for patenter.

– Den som styrer flokken har en tendens til å vinne. Nylig slapp Tesla løs patentene sine, og skapte en flokk som promoterer elektriske biler. Litt senere gjorde Toyota det samme med sine hydrogen-patenter for å skape en annen flokk, sier Aspelund.

– Det handler om å skape en flokk av samarbeidspartnere, øke farten og vinne racet, utdyper Aspelund.