– Har vi riktig kompetanse blant beslutningstakere til å klare å ta de rette avgjørelsene?, spør Berit Svendsen, administrerende direktør i Telenor Norge, i ukens profilintervju.
Navn og alder: Berit Svendsen (53 år)
Stilling: Administrerende direktør i Telenor Norge
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Bruker aller mest mobilen, men jeg liker også Apple Watch – fantastisk å få korte meldinger direkte opp uten å ty til mobilen
Dine tre favorittapper: Twitter, Instagram og Vipps
Beskriv deg selv med tre ord: Energisk, nysgjerrig og blid
Nevn én «funfact” få vet om deg: Jeg har en twitterfugl i bur hengende over pulten min på kontoret
Hvordan kobler du av om høsten? Jeg svømmer og går turer mens jeg hører på radioen. Dagsnytt Atten og Urix er favorittene.
Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?
– Jeg har alltid vært en tech-entusiast og er nysgjerrig på ny teknologi. Jeg husker så godt den gangen jeg i 1995 oppdaget VG på nett. Da skjønte jeg hvilken kraft internett kom til å få. Før dette var det bare tekst på internett. Da det kom grafikk, bilder og lyd skjønte jeg at det kom til å bli stort. Tilsvarende ser jeg nå hvilken kraft store datamengder og kunstig intelligens kommer til å få for bedrifter og individer fremover.
Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?
– Det er alle de ansatte i Telenor Norge. Sammen skal vi sørge for at Telenor har en like sterk posisjon i markedet de neste 100 årene som vi har hatt de siste 160 årene.
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
– Det er industrien, de ansatte og barna mine. Det gjelder å følge med på de store teknologiselskapene og se hva de satser på – hvilke oppkjøp de gjør. Når Microsoft ansetter 5000 mennesker som kun skal jobbe med kunstig intelligens, sier det noe om hvilken betydning dette får fremover. Det handler også om å leve i endringene, laste ned alle appene man kan, oppleve kundereisene og la seg inspirere.
– De ansatte i Telenor vet mye om hvilken retning vi bør gå, så det gjelder å la de fortelle og lytte til det de sier. Jeg er også opptatt av at vi må lære av barna våre. Når jeg ser hvordan barna mine håndterer mobilen, føler jeg meg nesten som en dinosaur allerede, selv om jeg egentlig henger ganske bra med jeg også.
Hvordan ser Telenor ut i 2020?
– Telenor er i en av verdens mest dynamiske bransjer og det er utrolig mye som skjer. Men endring er ikke noe nytt for oss, vi har vært i endring siden telegrafen kom for 160 år siden. Heldigvis er det ingen som etterspør den lenger. For 100 år siden kom fasttelefonen, og det er fortsatt noen kunder som er veldig glad i den. Men stort sett er det mobil, internett og data som gjelder nå. Kundene våre kan ikke få nok og dobler bruken hvert år. Dessverre øker ikke inntektene i samme takt. Det betyr at vi må utvikle oss i takt med endringene som skjer. Vi har klare ambisjoner for tiden fremover.
– I 2020 vil Telenor utnytte kundeinnsikt på en helt annen måte enn i dag. Vi vil ha digitalisert måten kundene møter oss og vi skal oppleves som en enkel og preferert partner. Telenor skal være kundenes digitale favorittpartner.
På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Telenor?
– Jeg synes det er ganske bra nå, innovasjon er sterkt forankret i Telenor. Selvsagt har vi mer å gå på – så kanskje vi ligger på en 7’er. Vi må finne måter vi kan lære og feile fort og skalere deretter. ”Fail fast, scale faster” er et motto vi bruker mye. Det er mye spennende på gang – for eksempel vårt eget innovasjonsprogram “Ignite Incubator” der ansatte får mulighet til å utvikle ideer til prototyper, og potensielt nå millioner av brukere med produktet. I tillegg har vi gått inn i et samarbeid med NTNU og SINTEF om en innovasjonslab som skal forske på stordata og kunstig intelligens. Jeg gleder meg til å følge med på hva som kommer ut av dette samarbeidet.
Hvilke bransjer/aktører ser du som de største utfordrerne?
– Det er de store amerikanske tech-selskapene som er de største konkurrentene akkurat nå. De spiser seg stadig inn i flere bransjer og har en enorm påvirkningskraft. Når Apple har mer penger på bok enn det norske statsbudsjettet, sier det litt om mulighetene. Men det kan fort bli noen helt andre som blir våre konkurrenter. Teknologien i dag gjør at små selskaper fort kan bli store. De som utnytter informasjonsteknologi og løser kundeproblemer på best måte vil vinne.
I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?
– Det er tingenes internett, stordata og kunstig intelligens som gjelder nå. Det er kombinasjonen av de tre som skaper magi. I dag er det fem milliarder ting som er koblet til internett – innen 2020 vil dette tallet fem-dobles. Tingenes internett gir oss enorme datamengder, men det er først når vi klarer å bruke dataene til å forstå og forutse kundebehov at det skapes verdi. Mulighetene er enorme og livene våre kommer til å påvirkes på mange plan. Bedrifter kan produsere mer optimalt, de ansatte kan jobbe mer effektivt og hver og en av oss kan få en enklere hverdag ved hjelp av disse teknologiene.
Hvilken rolle tror du gründere vil spille i prosessen med å digitalisere Norge fremover, spesielt med tanke på offentlig sektor?
– Dette er vanskelig fordi offentlige innkjøpsprosesser, slik de er i dag, foretrekker større aktører. Det er så mye som rører seg i gründer-Norge nå, så innkjøpsprosessene bør legges opp slik at gründere og mindre selskaper med gode ideer også slipper til. Vi i Telenor samarbeider mye med mindre selskaper og ser at begge parter får mye ut av samarbeidene.
Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?
– Jeg synes vi har et godt utgangspunkt, men omstillingstakten er ikke rask nok for å vinne det digitale kappløpet. Det må skje noe hvis vi skal evne å bevare det velferdssamfunnet vi har i Norge i dag. Tre faktorer jeg er opptatt av er regulering, utdanning og ledelse. For at vi skal kunne utnytte nye muligheter, må det være gode rammer og reguleringen må henge med – her må politikerne sterkere på banen. Så er spørsmålet om vi utdanner folk til morgendagens næringsliv. Det er viktig at vi utdanner folk til nye muligheter, ikke til arbeidsledighet. IT-kunnskap blir bare viktigere i tiden som kommer, ikke bare trenger vi flere dataanalytikere, men også lærere og sykepleiere må ha IKT inn i utdannelsen. Koding er et internasjonalt språk som bør inn i grunnskolen. 15 europeiske land har dette allerede, så her henger Norge etter.
– Til slutt handler det om beslutningstakerne i Norge skjønner alvoret og viktigheten i det som skjer nå. Aftenposten gjorde en undersøkelse der det kom frem at de fleste norske ledere ser at endringene kommer, men kun 2% mener det vil påvirke deres bedrift negativt. Det tyder på at norske ledere trenger en realitetssjekk. Det samme gjelder på det politiske plan og ikke minst rundt styrebordene. Man kan spørre seg om vi har riktig kompetanse blant beslutningstakere til å klare å ta de rette avgjørelsene.
Hør også Svensens foredrag “Et smartere samfunn – Er vi forberedt?” under årets Female Business Innovation Conference, hvor InnoMag er en av partnerne.
