Med 165 milliarder kroner i salgsinntekter fra utlandet er den norske IKT-næringen blant de mest internasjonaliserte bransjene i Norge. Men til tross for sterk vekst taper Norge markedsandeler internasjonalt.
Det viser den første kartleggingen av den norske IKT-næringens utenlandsinntekter. Analysen er gjennomført av Menon Economics på oppdrag for bransjeorganisasjonen IKT-Norge og Eksportkreditt Norge – et statlig eid selskap som tilbyr lånefinansiering til selskaper som kjøper varer og tjenester fra norske eksportører, skriver Exportkreditt Norge i en pressemelding.
Åttende største eksportnæring
I 2017 var total utenlandsomsetning i IKT-næringen på 165 milliarder kroner. Av dette var 136,5 milliarder kroner fra omsetning i norske datterselskaper i utlandet, mens ren eksport fra Norge til utlandet var på 28,5 milliarder kroner. Telenor ASA er det desidert største internasjonaliserte selskapet med nær 100 milliarder kroner i utenlandsomsetning. Bak dem følger selskap som Atea, Evry og Visma.
– Mens IKT-næringen målt i utenlandsomsetning er Norges tredje største næring, er IKT-næringen den åttende største målt i ren eksport. Det forteller meg at det ligger et betydelig eksportpotensiale i næringen, sier Otto Søberg, administrerende direktør i Eksportkreditt Norge i pressemeldingen.
Markedene IKT-næringen eksporterer mest til er Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike, Storbritannia og USA. Totalt utgjør eksporten til disse landene 61 prosent av næringens samlede eksport. Til det viktige vekstmarkedet Kina eksporterte Norge for 300 millioner kroner i 2017.
Vekst, men lavere markedsandel
Menon Economics estimerer at IKT-eksporten fra Norge i perioden 2012 til 2018 har økt med om lag 30 prosent. IKT-næringen er således blant næringene med sterkest eksportvekst over perioden.
Til tross for en betydelig økning i eksporten, taper den norske IKT-næringen markedsandeler internasjonalt. I perioden fra 2010 til 2017 har norske bedrifters andel av eksport av IKT-tjenester på verdensbasis falt fra 0,8 til 0,4 prosent. Det har sammenheng med at norsk eksport er konsentrert om regioner med noe lavere forventet veksttakt.
Kartleggingen viser også at IKT-bedriftene, i sine prognoser for fremtidig vekst, forventer en vekst på 20 prosent fram til 2020. I gjennomsnitt innebærer det en årlig vekst i omsetning på 7 prosent. Dette er betydelig høyere enn vekstanslaget for norsk økonomi i perioden.
– Denne undersøkelsen slår fast hvilken betydning IKT-næringen har for norsk verdiskaping. Men IKT-næringen globalt er i eksplosiv vekst, og vi må vokse enda mer dersom Norge ikke skal tape markedsandeler internasjonalt. Denne rapporten blir for IKT-Norge et viktig første bidrag til å kartlegge hva som skal til for å bidra til effektiv vekst for norske IKT-bedrifter, sier Liv Freihow, direktør for næringspolitikk i IKT-Norge.
Veksthindre
IKT-bedriftene opplever flere hindre for internasjonal vekst. Nær halvparten (48 prosent) oppgir intern kapasitet i bedriften som et av de tre største hindrene for internasjonal vekst. Tilgang på kompetanse er en av de største flaskehalsene for å øke kapasiteten, og hele 29 prosent oppgir mangel på IKT-kompetanse i Norge som største hinder for vekst.
– For ikke å tape markedsandeler må Norge gjøre mer for å hjelpe norske bedrifter med den enorme satsingen som kreves for å vokse internasjonalt. Kompetanse og kapasitet er flaskehalsene. Det er kritisk å etablere flere IKT-studieplasser i Norge, men statsbudsjettet for 2019 gir ikke rom for dette. IKT-Norge håper denne analysen kan være utslagsgivende for at regjeringen tar grep, sier Freihow.
En av tre (30 prosent) oppgir at mangel på kapital er det største hinderet for internasjonal vekst. Dette er en velkjent problemstilling, og derfor har Eksportkreditt Norge blant annet de siste årene tilpasset sine løsninger til SMB-eksportører, blant annet gjennom økt markedsføring og forenkling av lånedokumentasjon. Rapporten gir verdifulle innspill for ytterligere tilrettelegging for næringen.
– Med bedre tilgang til kapital generelt ville trolig den internasjonale veksten i IKT-næringen vært sterkere. Vi i Eksportkreditt Norge har tilgjengelig kapital innenfor gitte rammer, og vi ønsker å synliggjøre vår verktøykasse for IKT-næringen. Våre finansieringsløsninger kan bidra til å gjøre norske IKT-anbud enda mer konkurransedyktige, så vi oppfordrer aktører til å kontakte oss i forkant av at man leverer et tilbud til en utenlandsk aktør, avslutter Otto Søberg.
