Norske virksomheter er på en tredjeplass i Norden bak Danmark og Finland i bruk av kunstig intelligens (AI). Likevel får Norge skryt for å lede an med etableringen av en regulatorisk sandkasse for trygg testing i bruk av kunstig intelligens.
– Norske bedrifter mangler kompetanse på kunstig intelligens, sier Klas Pettersen, administrerende direktør i NORA.ai (Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium), et samarbeid mellom åtte universiteter, tre høyskoler og fem forskningsinstitusjoner innen kunstig intelligens.
Påstanden blir bekreftet i en stor undersøkelse som ble offentliggjort denne uken som har sett på bruken av kunstig intelligens (AI) i Norden. Silo AI, et ledende finsk selskap innen kunstig intelligens, står bak undersøkelsen har fått bidrag fra 15 offentlige virksomheter og forskningsinstitusjoner i Norge, Danmark, Finland, Sverige.
Funnene viser tydelig at bruken av kunstig intelligens i Norden er i ferd med å gå fra en oppstartsfase til en mer moden fase, der særlig de store selskapene tar i bruk kunstig intelligens i utvikling av bedre tjenester og produkter. Norge er likevel på en tredjeplass i Norden, bak Danmark og Finland: I Norge bruker 11 prosent av virksomhetene minst én AI-basert teknologi, ifølge Eurostat. I Danmark er andelen 24 prosent, mens Finland og Sverige ligger på henholdsvis 16 og ti prosent.
Hele 90 prosent av selskapene som bruker kunstig intelligens i Norden, svarer at det er viktig eller svært viktig for organisasjonen.
– Bruken av kunstig intelligens i Norden utvikler seg raskt. AI er ikke lenger noe som står alene, men det er blitt en uadskillelig del av virksomhetenes produkter og tjenester. Mange av de små oppstartsbedriftene som drev med kunstig intelligens for få år siden, er nå borte. Ikke fordi det har vært nedgang i bruken av kunstig intelligens, men fordi vi har sett en endring i hvordan den benyttes, sier Peter Sarlin, administrerende direktør i Silo AI.
Tre hovedutfordringer
Nær 70 prosent av selskapene som i dag benytter kunstig intelligens, sier de vil ta i bruk nye løsninger i løpet av det neste halvåret. 66,7 prosent av norske selskaper som bruker AI, svarer at kunstig intelligens er svært viktig for dem. Det er 17 prosentpoeng høyere enn det nordiske gjennomsnittet.
Rapporten viser også at de tre viktigste hindrene for å ta i bruk kunstig intelligens er mangel på talenter, mangel på data og mangel på erfaringsdeling.
Her får Norge skryt for to grep: Etableringen av en regulatorisk sandkasse, og etablering av en forskerskole for talenter innen kunstig intelligens.
– Regulatoriske forhold er viktige i for bruken og utviklingen av AI, og Norges regulatoriske sandkasse har definitivt vært et initiativ som har hjulpet både selskaper og lovgivere å holde hjulene i gang, sier Sarlin.
200 talenter på forskerskole
Mangel på kompetanse er et av de største hindrene på veien til å skalere bruken av kunstig intelligens, også for norske virksomheter. Her velger selskapene ulike løsninger:
Rundt 80 prosent sier at de foretrekker å bruke intern kompetanse ved utvikling av kunstig intelligens. Nærmere en tredjedel sier at de bruker eksterne eksperter som en ressurs, men 13,5 prosent svarer at de har outsourcet AI-utviklingen helt.
56 prosent av de norske virksomhetene sier de planlegger å ansette mellom én og fem nye AI-eksperter i løpet av de neste seks månedene. Nesten 20 prosent planlegger å ansette flere enn fem eksperter.
For å øke kompetansen på kunstig intelligens, har NORA.ai etablert en forskerskole for kunstig intelligens der rundt 200 doktorgradsstudenter deltar.
– Vi har nylig lansert en nasjonal forskerskole for arbeidslivsrelevans på området for å møte utfordringen. Til tross for at vi har utdanningsprogrammer på doktorgradsnivå, bør vi ta sikte på å utdanne mennesker på alle nivåer og på tvers av samfunnet vårt. Jeg ønsker meg mer nordisk samarbeid. Vi har allerede mye til felles som våre felles verdier, tillit til myndigheter og vi har samlet inn mye data over lang tid, sier Klas Pettersen, administrerende direktør i NORA.ai.
Mindre AI-kapital i Norge
Mangel på kapital er i dag er ikke et hinder for at selskaper som ønsker å ta i bruk kunstig intelligens. Likevel ligger Norge bak, også her.
Samlet sett har de nordiske landene økt sine venture-investeringer i kunstig intelligens betydelig de siste årene. Spesielt i Sverige har denne økningen vært markant, der har investeringene økt fra under 200 millioner USD i 2020, til over 500 millioner USD i 2022.
Norge har ikke klart å skaffe like mye kapital som Sverige og Danmark, men har likevel økt investeringene med 100 millioner dollar, mellom 2020 og 2021, hevdes det fra Sio’s side.
