Den finske energileverandøren Vaasan Sänkhö Oy tar nå i bruk Utilytics, et nytt analyseverktøy som bruker “Big Data” til å gi innsikt i forbrukeratferd for å øke konkurransekraften til energileverandører.
Den finske energileverandøren Vaasan Sänkhö Oy har begynt å ta i bruk Utilytics, et nytt analyseverktøy for energimarkedet utviklet av Enoro. Avtalen ble inngått kort tid etter at den første kontrakten ble signert av det finske energikonsernet Loiste Group i desember.
Big Data, eller ”stordata” på norsk, er fellesbetegnelsen på datasett som er så store eller komplekse at de er vanskelige å analysere med vanlige dataprosesseringsverktøy. Utilytics bruker “Big Data” til å gi innsikt i forbrukeratferd for å øke konkurransekraften til energileverandører.
– Vi har hatt løsninger for noen av bruksområdene i Utilytics tidligere, men verdien har blitt redusert på grunn av kompliserte prosesser and mangel på sanntids informasjon. Nå derimot, kan dataanalysen følge samme spor for hele salgsgruppen og sikre oppdatert informasjon”, sier Olli Arola, avdelingsdirektør i Vaasan Säkhö Oy.
Er Big Data løsningen?
Big data har de siste årene vært et betydelig ”buzzword” og blitt beskrevet som en av de viktigste løsningene på fremtidens problemer. Den er mer omfangsrik, mer detaljert, raskere og variert enn noen gang og i kombinasjon med god anvendelse av informasjon, kan Big Data benyttes til å svare på mange av samfunnsutfordringene vi har innenfor viktige felt som klima, helse og samferdsel.
Europakommisjonen har i senere tid lagt vekt på at digitalisering er en av nøklene til økonomisk vekst og nye arbeidsplasser i Europa. Det spås at det vil komme nye tjenester og nye forretningsmodeller som vi kun ser konturene av i dag.
– Samtidig er det klart at det finnes en annen side av digitalisering, nemlig rasjonalisering og dermed færre arbeidsplasser innenfor en rekke områder. Debatten går om vi til slutt kommer ut med flere eller færre arbeidsplasser, men jeg tror dataøkonomien vil skape nye muligheter og revolusjonere måten vi tenker rundt produksjon og forbruk av varer og tjenester, sier den norske nasjonale IT-eksperten til EU-kommisjonen Trond Helge Bårdsen til regjeringen.no.
Mangel på nøkkelkompetanse
For at Norge skal kunne lykkes med å ta i bruk mulighetene digitaliseringen åpner opp for, har det blitt lagt stor vekt på mangelen på nøkkelkompetanse innen IKT. Stadig flere selskaper rapporterer om at det er vanskelig å finne kandidater og at kvaliteten på innholdet i utdanningene ikke matcher behovene for kompetanse. I følge IKT-Norges kartlegginger fra sommeren 2015 er det i dag over 6500 ubesatte stillinger i IKT-næringen, og tallet vil stige fremover i takt med økt digitalisering i offentlig sektor og alle andre næringer, advarer administrerende direktør i IKT-Norge, Heidi Austlid.
– Vi har et enormt kompetanseunderskudd og utdanner altfor få med høyere IT-utdanning. Av totalantallet søkere er det bare 10% som kommer inn. Vi må derfor øke antall IT-studieplasser for å være konkurransedyktige fremover og beholde verdiskaping i Norge. Samtidig må vi på kort sikt tilby arbeidsledige med høyere utdanning fra andre næringer, som for eksempel oljeingeniører, muligheter til å få omskolering og jobb i IKT-næringen, sier hun.
– Jeg ønsker også en kartlegging av flyktningers kompetansebakgrunn. Mange har høyere utdanning som kan benyttes i vår næring. Det vil være en vinn-vinn for alle parter.
