Norske forskningsmiljøer har nå hentet ut rundt 4,6 milliarder kroner fra EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020.
Fra forrige opptelling og til nå gjør norske forskningsmiljøer det markant bedre i konkurransen om EU-forskningsmidler. Regjeringen har satt som mål at norske forskere skal hente ut to prosent av totalbudsjettet i EUs forskningsprogram Horisont 2020. Ved siste måling lå andelen på 1,91 prosent. I juni lå andelen norske forskere hentet hjem på 1,81 prosent.
– Flere har lykkes med store søknader
– Målrettet jobbing over lang tid gir resultater. Regjeringens ambisjon er at vi skal nå en returandel på 2,0 prosent, og vi ligger tett opp til det målet. Spesielt gledelig er at det er flere aktører som har lykkes med store søknader. Det er bare å gratulere, sier kunnskapsminister Henrik Asheim i en pressemelding.
Norsk andel måles ut av andelen av de konkurranseutsatte søknadene som tilfaller norske aktører. Utgangspunktet for målingen er i søknader, ikke finansierte prosjekter. Dette gir de mest oppdaterte tallene, men også noen kjente, men små målefeil.
Nye målinger kommer tre ganger i året fra Europakommisjonens database over søknader til rammeprogrammet.
Løft til helseforskning
– Vi har intensivert arbeidet med å mobilisere forskningssøknader til EU ytterligere de siste årene, for å få mer igjen gjennom EU-forskningssamarbeidet. Forskningsrådet jobber sammen med institusjonene for å få fram sterke søknader. Vi ser særlig at vi det siste halvåret har fått til et løft innenfor EUs helseforskningssatsing. Det er vi veldig glade for, sier direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen.
Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning inneholder en opptrappingsplan for stimuleringstiltak for norsk deltakelse i H2020, og regjeringen har lagt frem en egen strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU. Det er særlig et mål å øke Norges gjennomslag i det europeiske forskningsrådet, ERC.
– De nyeste målingene viser at vi er på riktig vei. Instituttsektoren er allerede konkurransedyktig i EU-systemet, men det er likevel potensial for å bli enda bedre. Da må vi sørge for at kvaliteten på innsendte søknader blir forbedret, antall søknader med norsk deltakelse går opp, og at nye søkere mobiliseres til å delta i EU-prosjekter, sier Asheim.
