Gründerforeningens Jørund Rytman er klar til å etablere fylkeslag. Men aller mest savner han de utenlandske investorene i Norge. – Det er jo billigere for dem enn for de norske, fastslår Rytman.
Norske gründere har vært et glemt kapittel i lang tid. Nå opplever Gründerforeningens leder, Jørund Rytman, at de politiske vindene er i ferd med å snu.
– Vi har grunn til å feire at de politiske vindene har snudd. Nå kappes de politiske partiene om å være det mest gründervennlige partiet, sier Rytman, som til daglig også er stortingsrepresentant for FRP.
Men på ett punkt mener han Norge fortsatt er et U-land.
– I Norge er det kun en person, lokalisert i Innovasjon Norge sine lokaler, som jobber med å veilede investorer for å komme til Norge. I vårt naboland Sverige så er det over 40 personer. Vi må bli flinkere til å markedsføre Norge som et attraktivt land for investorer, sier Rytman.
Sånn sett kan Anita Krohn Traaseths signaler om at utlandet må vite hva Norge er gode på, være et riktig steg på veien.
– Gunstigst for utlendingene
Hans poeng er at det er tilgang på kapital som til syvende og sist avgjør om gründerne lykkes. Og Norge har fra før en ulempe i at staten er en langt større kapitalist i Norge enn i mange andre land.
Det gjør at behovet for utenlandske investorer er større i Norge enn i andre land. Tross alt ser ikke staten det som sin hovedoppgave å gå i bresjen for å bringe gründere ut av oppstartsfasen og igjennom dødens dal. Men i mangel på risikovillige investorer i Norge, er det offentlige nødt til å komme med en hjelpende hånd.
Likevel er Norge fraværende i markedsføringen mot disse investorene. Rytman peker på at utlendinger som lander på norske flyplasser ikke møter reklamebannere med “invest in Norway”, slik som er vanlig mange andre steder i verden.
– Da jeg var innom Innovasjon Norges kontor i New York, verdens finanssentrum, for noen år siden fantes det ikke en gang en brosjyre om hvorfor det er attraktivt å investere i Norge. Ikke en gang en nettside som fortalt hvor fantastisk og trygt det er å investere i gründerprosjekter i Norge sier Rytman.
Men han legger til at det nå, kun for ca. 1 år siden kom på plass, gjennom et samarbeid mellom Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet om Invinor.no.
Faktisk er det også gunstigere å investere i Norge, når postadressen befinner seg i utlandet, påpeker Rytman.
Det skyldes at den norske formueskatten kun koster investorer som er bosatt i Norge.
Vil påvirke lokalt
Med den politiske vinden i ryggen sikter Gründerforeningen nå på å bli landsdekkende. I vinter la de inn under seg organisasjonen Norsk Gründerforum.
Neste år er planen å vokse i hele landet, gjennom å opprette lokalavdelinger.
– Vi planlegger å etablere fylkeslag. På den måten vil vi få flere ressurspersoner som kan påvirke lokal- og fylkespolitikere over hele landet, sier Rytman – som håper det vil gjøre Gründerforeningen til en enda bedre nasjonal interesseorganisasjon.
Neste år sikter foreningen også mot større politisk slagkraft, når Rytman trekker seg på årsmøtet til våren.
– Stortingsplassen gjør det vanskelig å kritisere det man skal kritisere, erkjenner Rytman, som etter stortingsvalget i fjor ble valgt til medlem av Stortingets næringskomitè og er FrPs bedrifts – og handelspolitiske talsmann.
Høstens budsjettforslag fra regjeringen er et tydelig eksempel på det. Der vraket næringsminister Monica Mæland (fra Høyre) det samme forslaget som Rytman kun minutter tidligere trakk fram som en av de viktigste seierne for gründerne i 2014. Nemlig gjennomslaget for Gründerfondet.
Rytman vektlegger at dette er noe Fremskrittspartiet har foreslått flere ganger tidligere.
– Disse to nye såkornfond vil kunne gi ett løft for nye innovative bedrifter med internasjonalt vekstpotensial. Hvert fond vil kunne investere i om lag 15-20 nye bedrifter. Jeg forventer at fondene vil kunne etableres i løpet av 2015 etter at avtaleverk og godkjennelse fra EFTAs overvåkingsorgan er på plass, sier Rytman – som lover at dette bare er begynnelsen på hva som vil komme fra regjeringen i denne perioden.
(Bildet er hentet fra epSos.de)
