Norge har behov for integrerte it-fagmiljøer som Evry. Men verden globaliseres i rasende fart. Det blir statens hodepine, skriver Peter Hidas.
Evry er aktiv i mange markeder, men det saken handler om er infrastruktur og datasenterdrift. Det er Evrys hjørnestein, et fagområde som i full fart blir globalisert og industrialisert. Det blir stadig mer krevende å tjene penger for en mellomstor, men bred, aktør i et lokalt marked.
Skyen spiser de lokale
1. Datasenterdrift gjennomgår drastiske forandringer i global målestokk. Disrupsjon er ordet. Om 3-5 år vil bransjen se helt annerledes ut enn den gjorde for bare 3-5 år siden. Gartner er kommet frem til at det er fire faktorer som driver disrupsjonen:
- Nye aktører angriper med billigere produkter
- Nettskyleverandører har skaffet seg global dominans
- Østens giganter tar grep, India og Kina er på fremmarsj
- Nasjonalisme og selvforsvar får høyere aktualitet
Det er all grunn til å tro at datasentermarkedet vil fortsette å vokse. Verden vil ha stadig mer it, men ”elastisk” – jo mer desto billigere. Tenk bare på den eksplosjonsartede veksten innen mobilitet og Internet of Things. Men fortidens helter blir utfordret av nye aktører, nye produkter og nye forretningsformer. Marginene er under press. Tradisjonelle leverandører forsøker å beskytte sine enemerker og marginer, men også kundene (bedriftene) kan telle penger. Leif Arne Brandsæter skriver i Computerworld: ”Billig er ikke alltid best, men er det billig nok, kan det bli for dyrt for kundene å la være.” It-direktører blir nødt til å reagere, de kan rett og slett ikke gå forbi de attraktive tilbud fra aktører med helt nye, programvare-definerte produkter. Stadig flere styrer i bedriftene forlanger lavere it-kostnader. Amazon viser veien, andre følger etter. Prisene faller.
Nye applikasjoner blir skrevet for mobil-først, nettsky-først. Digitalisering er nøkkelordet. Det er dominert av de store skyleverandører som Microsoft, Google, IBM og Amazon. Stadig mer programvare blir levert som tjenester, SaaS. De store aktørene tilbyr mer effektive, standardiserte og industrialiserte leveranseformer. De har vist hvordan moderne it kan driftes i stor skala. Det er ikke slik at alt skal til skyen. Hybridmodeller som kombinerer intern og ekstern databehandling vil være det vanlige lenge ennå. Offentlige reguleringer og sikkerhetsbekymringer bidrar til dette. Men skyleveransene vil spise seg innpå de tradisjonelle leverandørers marked.
Inderne og kineserne kommer
2. Mellomstore generalister blir klemt flat mellom skyleverandører, intern drifting og små, spesialiserte aktører.
Både Øst og Vest streber etter herredømme innen it-drift. Vestlige leverandører har alltid vært, og er, mest velutviklet, men de indiske giganter har kommet godt i gang. Navn som Cognizant, HCL, Infosys og Tata holder på å bli like kjent i fagkretser som IBM og CSC – også i Norge. Og kineserne kommer. De har mye penger, bunnløse menneskeressurser, økende selvsikkerhet og et enormt marked innenlands og i Asia for øvrig. Kina har bestemt seg for å gjøre seg uavhengig av Vestens teknologi. Bankene har fått beskjed om å kvitte seg med sine IBM-maskiner. iPhone anses som en sikkerhetsrisiko. Google er erstattet med Baidu, Facebook med Tencent, eBay med Alibaba. Nå søker Kina om flere patenter i året enn USA. Inderne har vist at det går an å bryte seg inn i vestlige markeder, og Kina er enda mer aggressivt. «Øst er øst og vest er vest, og aldri skal de to møtes», skrev den indisk-britiske forfatteren Rudyard Kipling.
Til slutt: Snowden-effekten som peker i en annen retning. Snowdens avsløringer har vist for all verden at ingen nasjoner er til å stole på, alle tenker bare på egne interesser. Det betyr at sensitive oppgaver ikke skal overlates til utenlandske leverandører, risikoen for innbrudd og tyveri er for stor. Nasjonene vil i stadig større grad tenke nasjonalistisk selv om det koster mer. Av denne årsak skal Evry antagelig stykkes opp.
Men hva er lønnsomt for Norge?
Brandsæter har satt søkelyset på det store dilemmaet: Offshoring og nearshoring til utlandet kan være rasjonelt og lønnsomt for bedriftene, men ikke nødvendigvis for landet Norge – det bidrar til å utarme nasjonens kompetansetilfang. Vi må finne balansepunktet mellom bedriftsøkonomi og samfunnsøkonomi.
Det blir statens hodepine!
