NHH-professor Tor W. Andreassen vil finne en lov for å utvikle mer effektive tjenester. Men Innovasjon Norge avviser at det er nødvendig.
Tjenester står for 70 prosent av Norges verdiskapning. Det betyr at Norsk fremtidige velstand hviler på at vi lykkes med å innovere og øke produktiviteten i tjenestesektoren. Det er en av hovedutfordringene den norske “produktivitetskommisjonen” står overfor i sitt arbeid.
Historien viser nemlig at produktivitetsforbedringen i tjenestesektoren har vært lavere enn industrisektoren. Det siste tiåret har denne erkjennelsen bidratt til økt forskning på innovasjon blant tjenester.
Helt i spiss for denne forskningen i Norge står Senter for tjenesteinnovasjon ved Norges Handelshøgskole. Senteret er utnevnt som et av Norges spydspisser for forskning, et såkalt Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI). Da NHH-professor Tor W. Andreassen sammen med Telenors Annita Fjuk og Bekks Daniel Grönquist nylig skrev en kronikk i Bergens Tidende der de etterlyste norsk satsing på tjenesteinnovasjon, ble de raskt imøtegått av Innovasjon Norges Hordaland-direktør Nina Broch Mathisen.
– Dette diskuterte vi internt i Innovasjon Norge i 2011. Vi konkluderte med at et slikt skille vil være kunstig, og at vare- og tjenesteproduksjon ikke kan skilles fra hverandre på en hensiktsmessig måte, skriver Broch Mathisen i sitt svar.
– Kan ikke være opplest
Svaret får Andreassen til å riste på hodet. Hans poeng er at tjenesteinnovasjons-feltet studerer det tradisjonell produktinnovasjon ikke studerer.
– Tjenesteinnovasjon er så mye mer enn den ferdige løsningen. For eksempel er analyseenheten og innovasjonsprosessen annerledes, organisasjonsutforming og kulturen spiller mye større rolle og lanseringen av tjenester er mye mer risikofull blant annet på grunn av kundenes følte risiko. Du kan for eksempel ikke teste en tjeneste før du har kjøpt den, poengterer Andreassen overfor 3in.no.
På grunn av dette studeres tjenesteinnovasjon på bedriftsnivå – for å få med alle disse aspektene, mens innovasjon på produkter kun fokuserer på nettopp produktet.
– Det virker som om de baserer resonnementene sine på erfaringer fra kundekontakter med industribedrifter. Det kan være at casene de har er dominert av tekniske bedrifter som gjør noe nytt. Det virker nesten som om de ikke er opplest på tjenesteøkonomien og unikheten i denne, sier Andreassen.
Han er i stedet på jakt etter å etablere en Moores lov for tjenester – altså en lov om kontinuerlige fremskritt. Det vil være et reelt gjennombrudd på et område der produktiviteten i stor grad har stått stille.
Må løse behov
Innovasjon Norges Broch-Mathisen mener derimot Andreassens skille mellom produkt og tjenester er kunstig.
– Innovasjon handler om å løse behov. Metodikken for å løse behov er lik uavhengig av om det gjelder produkter eller tjenester, argumenterer Broch Mathiesen til 3in.no.
Hun er enig i at det er forskjell på produkt og tjenester, men frykter at tjenesteinnovasjon kan gjøre at bedriftene glemmer å gjøre nødvendig fornyelse av produktene som ligger til grunn for tjenestene. Erfaringer fra olje- og energibransjen tilsier at å se dette i sammenheng kan økte verdien med 10-20 prosent, anslår Broch Mathisen.
Hun har per i dag ikke noe syn på om tjenesteinnovasjonsfagfeltet er nyttig.
– Forskningen er sikkert greit. Jeg har så langt ikke sett resultatene av forskningen, sier Broch Mathisen.
– Norge forstår ikke de nye næringene
Andreassen tror derimot at fokuset på gamle næringer, som olje og gass, gjør at Innovasjon Norge ikke forstår de nye næringene godt nok. Og at de fastholder de gamle forestillingene i stedet for å søke dialog med andre miljøer.
– Det virker som en rekke aktørers tankemodeller ikke tar innover seg at vi har gått fra realkapital til hjernekapital. Jeg tror i bunn og grunn vi er mer enig enn uenig og vi burde mye heller invitere hverandre til en lunsjsamtale, fremfor å kverulere på Twitter, sier Andreassen.
Han poengterer at vi som nasjon aldri hadde kommet hvor vi er i dag om det ikke var for industri- og oljenæringene.
– Men det er ikke der fremtiden ligger. Vi må forstå det som synes å være fremtiden, altså den kunnskapsbasert tjenesteøkonomi. Der er mennesker en viktig faktor og det er markedssiden som er spennende og avgjør om bedriften lever eller ikke lever, sier Andreassen.
