Som co-founder av Norges største inkubator for kreative næringer, kan ikke Anniken Fjelberg gjøre annet enn å digge trenden med gründerhus som popper opp; – Samarbeidsevne er den nye konkurransekraften, og miljøer som vårt, er med på å rive ned silotenkningen innen etablerte bransjer, sier hun.
Navn og alder: Anniken Fjelberg (46 år)
Stilling: Co-founder av den kreative inkubatoren 657 Oslo, kommunikasjonsbyrået Superblaise, og UT: studentbyrå
Favorittduppeditt: Jeg bruker ikke så mange duppeditter, men er glad for et vakkert timeglass jeg har fått på kontoret som minner meg om å begrense møtetiden min
Dine tre favorittapper: Facebook, Dropbox og Evernote for jobb, samt Flipboard og diverse aviser og tidsskrift for nyheter
Beskriv deg selv med tre ord: Viljesterk og kreativ livsnyter. Eller kjedeligere sagt; serie-gründer, mentor og investor
Nevn én «funfact» få vet om deg: Jeg får celloundervisning annenhver uke
Hvordan kobler du av om sommeren? I saltvann
Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?
Jeg er lidenskapelig opptatt av å få til samarbeid mellom mennesker og selskaper. Gjerne også mellom konkurrenter der det er nyttig for fellesskapet. På 657 har vi både startups og etablerte bedrifter, og flere av medlemmene våre samarbeider ofte for å vinne kunder, mens de noen ganger konkurrerer de om de samme kundene. Men de drikker alltid drikker fredagspils sammen, eller henger sammen som venner og kollegaer. Samarbeidsevne er den nye konkurransekraften, og miljøer som vårt på 657 er med på å rive ned silotenkningen innen etablerte bransjer. En annen form for samarbeid er mentorering mellom individer eller selskaper. På 657 jobber vi for tiden aktivt med et system for mentorering som skal gavne langt flere enn våre coworkere, og vi gjør det i samarbeid med Oslo MedTech.
Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?
Coworkerne mine på 657 er en stor kilde til inspirasjon, og en snarvei til informasjon. I dag er det nødvendig med en stor radar for kontinuerlig læring og input fra omverden hvis man skal håndtere endringstakten i samfunnet. Endringer skjer hele tiden. Det er normen, og sånn har det alltid vært. Inspirasjon til å holde seg fleksibel nok til å forandre seg med omgivelsene er et viktig konkurransefortrinn, samt å forstå behovene som skaper endringen – samtidig som man er tro til egen kjerne. Det er utrolig inspirerende å følge med gründere i deres utvikling mens de etablerer virksomheten sin og får den til å vokse. I den prosessen finnes mange av verktøyene man trenger for å møte fremtiden.
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
Jeg synes det kan være vanskelig nok å forstå nåtiden, langt mindre fremtiden, men det er klart at kunnskap om historie gir en god del innsikt i hvordan vi kom hit vi er i verden i dag. Men med alle de raske skiftene som nå foregår på så mange plan, er fremtiden kanskje enda mer uforutsigbar i dag enn den har vært på en stund. Jeg er en nysgjerrig person og synes den enkleste måten å lære på er ved å lytte til andre som vet noe om det jeg ikke kan, gjerne ved å oppdatere meg på hva mennesker med et annet perspektiv enn meg mener. Mye av tiden leser jeg om ting jeg hører om for første gang, så det viktig å holde seg åpen og evne å snu seg raskt. Likevel, skepsis til disrupsjon er ikke nødvendigvis så dumt siden vi ikke alltid ser konsekvensene av endringen før den ikke er reversibel lenger. Sånn sett er forskningsmiljøene våre ekstremt viktige for etikken og kvalitetssikringen i start-up miljøene i enkelte bransjer, og de er også en viktig kilde til innsikt.
Hvordan ser 657 Oslo ut i 2020?
I 2020 er 657 fremdeles Norges største inkubator for kreativ næring, men har trolig flere samarbeid som gjør oss mer tilgjengelig for en større gruppe mennesker . Økosystemet vårt er nok involvert i mange forskjellige næringer utover de kreative, og mentorering og kunnskapsdeling vil stå sentralt i det vi driver med, da som nå. Myndighetene satser nå på kreativ næring (ref Innovasjonstalen) og anerkjenner dermed den verdiskapningen vi kan bidra med fremover for å løse de utfordringene vårt samfunn står overfor.
Hvilke bransjer/aktører ser du som de største utfordrerne?
De virkelige utfordrerne er aktører som finner nye løsninger på gamle problemer, uavhengig av bransje. Selv om man peker på en problemstilling med kritisk blikk og krasse uttalelser blir man ikke automatisk en utfordrer, mer en provokatør som kan bidra med oppmerksomhet for å belyse et tema. Det er handling som teller, og de bransjene jeg gjerne skulle sett flere reelle systematiske utfordrere i er; utdanning, byutvikling, helse/velferd og næringsmiddelindustrien. Energi er det heldigvis allerede mye fokus på. Grunnen til at jeg liker å jobbe i kreativ næring er at bransjene våre er rigget for å bruke ”design thinking” som metode innen et utall bransjer, og dermed er rustet for å skape endringer langt utover egne grenser.
På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i 657 Oslo?
10! Vi skapte 657 Oslo for å endre måten kommunikasjonsbransjen og kreativ næring organiserte seg på, og for å gi rom for oppstartsmiljøer knyttet til våre bransjer. På disse fire årene er samarbeid i ferd med å bli normen, og nå holder vi på med nye verdiskapende satsinger som skal fremme gründeres muligheter for å lykkes.
Hva er den største feilen en startup kan gjøre etter din mening?
Ikke få nok innspill fra andre kloke hoder. Det er viktig at en startup har flere mentorer som de bruker aktivt. Det å ikke fokusere nok på kunden eller kjøperen av produktet eller tjenesten, er også fort gjort når man er forelsket i sin egen idé. Har man mangelfull eller feil innsikt er det vanskelig å legge en god strategi og plan for satsingen. Samtidig er det viktig å gå for det man tror på, selv om ikke alle logiske piler peker i den retningen bestandig. Blandingen av magefølelse med innsiktsbasert strategi er en kunst. På 657 har vi flere tilbud til våre coworkere for å støtte dem i deres prosesser rundt disse spørsmålene, både med speed-dating med andre gründere, mentortilbud og fagseminarer.
Hvilke trender ser du blant dagens entreprenører? Vil du si det er stor forskjell mellom den yngre og den eldre generasjonen?
På meg virker det som det blir flere og flere entreprenører, og at unge mennesker i dag har en annen innstilling til det å bli gründer enn det jeg selv hadde etter endte studier. Gjennom UT: studentbyrå har vi i vårt økosystem hatt flere hundre studenter gjennom utallige kreative prosesser for kunder med forskjellige problemstillinger, og vi ser at de unge i dag har en helt annen tilnærming til problemløsning enn vi som har jobbet en stund. De jobber mer organisk, og er veldig åpne for tverrfaglige team og mentorering. Jeg synes det var tankevekkende å lese artikkelen som nylig ble publisert i The Atlantic, som sier at vel har unge mennesker i dag en «entrepreneurial mentality», men når det kommer til det å skape resultater så er det de mellom 55 og 65 år som er den eneste aldersgruppen med stigende entreprenør-aktivitet de siste 20 årene. Jeg tror volumfokuset vi har i Norge i dag for å få opp gründerskapet hos flere er bra i så måte. Jo flere som prøver seg, jo flere vil lykkes. Her gjør også Ungt Entreprenørskap en viktig jobb. Unge mennesker må lære at gründerlivet er en god mulighet i jobblivet. Og trenden med gründerhusene som popper opp, skaper gode rammer for startups. Svaret på utfordringen med suksessraten til unge gründere må i mine øyne være mer mentorering og ”power coupling”.
I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?
- Blockchain; fordi det vil endre samfunnet vårt totalt. Hvilke konsekvenser det får for etablerte maktstrukturer som for eksempel banker, offentlige kontrollorganer, og til og med pengesystemene våre er nesten ufattelig.
- AI (artificial intelligence); fordi tjenester som bruker AI vil kunne føre til høy grad av demokratisering i verden, med mer og høyere kvalitetssikret informasjonstilgang til flere. Samtidig er dette et område vi fort kan miste kontroll over, eller ikke forstå konsekvensene av.
- Automatisering av produksjon (roboter); fordi de kan ta over mesteparten av jobbene våre på sikt. Samtidig byr dette på globale muligheter, siden det sannsynligvis ikke betyr at samfunnet får dårligere råd. Dette gir diskusjonen om virkemidler som borgerlønn nye perspektiver. Uansett vil det få følger for verdens befolkning, og vi må jobbe for at de blir gode.
Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?
Jeg velger å være optimistisk siden vi nå opplever nå en ”sense of urgency” i Norge. Som gründer ser jeg viktigheten av en mer gründervennlig opsjonsbeskatning kombinert med en konkurransedyktig norsk finansbransje. Vi har i dag regulativer som kan forårsake at finansaktører flagger ut, eller at gode globale samarbeidspartnere finner andre aktører enn de norske. Uten en sterk finansnæring i Norge, vil næringslivet vårt få store utfordringer i omstillingene vi står ovenfor – og det gjelder i aller høyeste grad også gründere. Jeg vil også trekke frem viktigheten av å få flere kvinner i investormiljøene – ref artikkel i Harward Business Review fra 19 juli i år som sier at startups som har god mentoring fra sine finansielle partnere har høyere suksessrate enn de uten. I samme artikkel kommer det tydelig frem at kvinner er bedre til å rådgi kvinner, og de forstår kvinnelige startups bedre enn menn. Dette kan være med på å jevne ut de forskjellene i suksessgrad som måtte eksistere mellom mannlige og kvinnelig drevne startups. Det er i alles interesse at flere kvinnelige startups har gode exiter i fremtiden også i Norge, og at vi får en bedre balanse med tanke på mangfold generelt. Utover dette er det åpenbart at vi i vårt lille land er nødt for å ha fokus på det internasjonale markedet som «hjemmemarket», og da blir internasjonale strukturer (både private og offentlige), nettverksbygging og skaleringskompetanse essensielt.
