I en virkemiddeljungel som norske næringsministre de siste 10 årene har jobbet for å forenkle opprettes nå nok en aktør. Det nye organet Bionova vil forvalte totalt 249,5 millioner kroner til klimatiltak og næringsutvikling i land-, skog- og havbruk.
I forslaget til statsbudsjett er Bionova tildelt nær 250 millioner. 87 millioner av disse kommer fra landbruks- og matdepartementet. Bionova skal organisatorisk legges til Innovasjon Norges kontor i Innlandet, men mobiliseringen av prosjekter og søknadsbehandlingen vil skje i hele Norge.
Som følge av det rause jordbruksoppgjøret i våres øker midlene til investering og bedriftsutvikling med hele 30% fra 880 mill. kroner i 2022 til 1150 mill. kroner i 2023. Videre øker rammene til Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologi i landbruket med 50% fra 110 mill. kroner til 160 mill. kroner i 2023. Disse midlene vil nå inngå i det nye Bionova.
Naturviterne er positive
– Norsk økonomi trenger flere bein å stå fremover. Ved å investere i bioøkonomien i dag, legger vi grunnlaget for økt produktivitet og lønnsomhet i framtiden, forklarer forbundsleder Morten Wedege i Naturviterne som i lang tid har jobbet for denne opprettelsen. Han mener samtidig det er naturlig at det tilføres mer enn 250 millioner, og at Stortinget kan ville ønske å øke bevilgningene.
Bioøkonomien er i en spennende utviklingsfase. Med opprettelsen av Bionova vil mye av virkemiddelapparatet rettet mot bioøkonomi- og sirkulærøkonomi samles under et tak.
Bedre ressursutnyttelse og mest mulig energieffektiv prosessering fra råvare til produkt vil være et konkurransefortrinn i fremtiden, både i den grønne og blå bioøkonomien.
Samtidig skal Bionova bidra til klimakutt, og må ha med seg både miljø- og klimafaglig kompetanse og aktører innen bioøkonomien.
– Kombinasjonen av klimakutt og økt verdiskapning gjennom sirkulær bioøkonomi er viktig for å lykkes med et grønt taktskifte, uttaler Wedege.
Vi i Innomag stiller spørsmålet om ikke nettopp dette er oppgaver resten av virkemiddelapparatet allerede i lang tid har jobbet med…
Hva mener du som leser om dette?