Har du lyst til å lage og selge noe helt nytt og samtidig holde folk friske?
I så fall kommer Nofima’s seniorforsker Antje Gonera med en gavepakke av dimensjoner. Denne uken kommer nemlig nyheten om at hun har nesten 80 nye produkter klare – helt gratis for de som vil gjøre noen av dem til levebrød.
Hva sies til en bedre temperaturmåler for kjøleskapet eller et mini-tørkestativ for oppvaskkluter? Skjærebrett som skifter farge og kjølebokser for matrester?
De fleste matforgiftninger skjer hjemme på kjøkkenet. Produktideene til Gonera og kollegene hennes hos Nofima, AHO og Designit kan hindre mange av dem.
“Ideene har kommet frem på bakgrunn av forskningsresultater på de største problemområdene som vi har identifisert og så har vi jobbet med store konsern som Ikea og Unilever, teknologigründere som Keep-It og C-Tech, designstudentene på AHO og designproffene i Designit», forklarer Antje Gonera oss.
Egen idébok
Bak det hele står det EU-finansierte forskningsprosjektet SafeConsume. Der samarbeidet forskere og næringsliv over hele Europa for å finne ut hvordan de skal hjelpe folk med bedre rutiner og produkter hjemme på kjøkkenet, slik at de unngår å bli syke av det de spiser. Nofima koordinerte det hele.
Prosjektet var ferdig i fjor, etter fem år. Det endte med mye lærdom og mange ideer til nye produkter. Likevel: Det er mye mer som kan gjøres. Antje Gonera står igjen med listen over verktøy og produkter som er utviklet et stykke på vei, som er gode idéer, men som ingen fikk mulighet til å sette i produksjon og få ut på markedet.
– Det er uvanlig at vi gjør noe slikt i et forskningsprosjekt. På slutten av prosjektet laget vi en «Book of Ideas». Det er mer enn 75 idéer, prototyper og konsepter som kastes opp i luften i håp om at noen der ute har lyst til å gjøre noe med det, sier hun.
Ikea og designstudenter
Store konsern som Ikea og Unilever har vært med i arbeidet. Det har også teknologigründere som Keep-It og C-Tech, designstudentene på AHO og designproffene i oslofirmaet Designit. – Noen av idéene har de tatt videre, men så sitter vi igjen med mange som deltagerne ikke kunne gjøre noe med, sier Gonera.
Forskerne har fulgt maten og forbrukeren hele veien fra butikken hjem til kjøkkenet og sett på alt som skjer der. Så har de sett hvor bakteriene dukker opp og hva som må gjøres for å stoppe dem. Lagringen i kjøleskapet eller fryseren. Vasking av både hendene, benken, maten og redskapen. Hvordan du tilbereder maten, og hvordan du lagrer og kaster restene.
Kaldt i kjøleskapet
Selv innrømmer Antje Gonera at hun er litt ekstra svak for forslaget om bedre temperaturkontroll i kjøleskapet: Et hjul som ikke viser en skala fra 1 til 5, men som viser reelle temperaturer slik at du kan stille inn hvor kaldt det skal være. Mange steder står maten i kjøleskap som ikke er kalde nok.
Et annet innspill som seniorforskeren gjerne snakker om: Påleggsemballasje. – Mange lar pålegget gå litt inn og ut av kjøleskapet. Veldig ofte ligger det lenge på bordet, særlig den dagen du sitter litt ekstra og koser deg med frokosten. Når det skjer, kan bakteriene vokse slik at pålegget blir dårlig lenge før datoen som står på pakken, forklarer hun.
Derfor har en av AHO-studentene laget en ny emballasje som inneholder et materiale som endrer farge når det blir varmt. – Når pakken blir liggende på bordet altfor lenge, farger den seg rød. Det skal være et visuelt signal om at det er på tide å legge skinken tilbake i kjøleskapet, sier hun. På skinkepakken har designstudentene foreslått en tegning av en gris som skifter farge.
Fjøl med bakterievarsel
– En annen ting som kan skifte farge, er skjærefjøla som du bruker til kylling. Når den kommer i kontakt med rå kylling, endrer den farge. Det er en visuell påminnelse om at du skal vaske den, sier Gonera.
Oppvaskkluten er en av de verste synderne på kjøkkenet. I mange land er det til og med vanlig å bruke svamp eller klut å vaske oppvasken med; oppvaskbørsten er ikke vanlig. Noen av idéene går på å lage kluter eller svamper som ikke blir liggende sammenkrøllet eller måter å tørke oppvaskkluten på.
– Det er viktig at vi kan bli såpass konkrete i et forskningsprosjekt. Det vi har kommet frem til, er ikke bare fine duppeditter med stilig design. Dette er idéer som har kommet frem på bakgrunn av forskningsresultater på problemområdene som vi har identifisert, sier Antje Gonera i en kommentar.
SafeConsume
Forskningsprosjektet SafeConsume ble finansiert av EU og hadde 32 partnere fra 14 europeiske land. Nofima på Ås ledet prosjektet. I Norge var ellers Keep-It Technologies, OsloMet, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Designit Oslo med. Det var også tre konsern som har virksomhet i Norge: Ikea, Unilever og Arçelik (som eier Grundig).
Listen over alle idéene som står til fri bruk, kan du finne her.
«Book of Ideas representerer en litt annen måte å presentere resultater fra et forskningsprosjekt – her har vi jobbet frem ideer og konsepter som skal hjelpe med bedre rutiner på kjøkkenet for å unngå at man blir syk fra maten», forklarer Nofima’s dyktige seniorforsker oss ivirg.
-Jeg håper at det er noen der ute som synes det ene eller andre konseptet er såpass interessant at de har lyst å ta det videre, avslutter hun raust.
Nofima har også tidligere imponert oss og våre lesere med innovasjonsmessig flott arbeid i form av boken “Fra innsikt til effekt”. Dette var en høyst lesverdig bok om innovasjon i verdikjeden for mat som beskriver både små og større innovasjoner som har funnet sted blant norske matprodusenter de siste tiårene. Her fortelles suksesshistorier, og ikke minst forklares hvorfor de er blitt en suksess.
