Emballasjens viktigste funksjon er som kjent å beskytte og bevare maten. Forskernes utfordring er å finne frem til materialløsninger som både kan gjenvinnes og gir matvarene fullgod beskyttelse.
– Forsøkene vi har gjennomført i denne omgang er på kyllingbrystfilet, og resultatene for emballasjeløsninger der vi bruker gjenvinnbar plast er lovende, sier seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima.
Forskjellen på sammensatte og enkle materialer
Sammensatte materialer består av flere typer plast, og er derfor vanskelig å resirkulere. Matvarer pakkes gjerne i slike sammensatte materialer fordi det er en relativt enkel måte å sikre at forpakningen har gode barriereegenskaper. Det vil si at emballasjen slipper gjennom minst mulig oksygen. Emballasje med gode barriereegenskaper er spesielt viktig for matvarer som pakkes i en beskyttende atmosfære, for eksempel med en gass bestående av karbondioksid og nitrogen. Det gjelder blant annet for sensitive matvarer som ferske kyllingprodukter.
Enkle materier, såkalte mono-materialer består av kun en type plast, og er langt enklere å gjenvinne. De har imidlertid dårligere barriereegenskaper, og det kan være en utfordring for matens holdbarhet, spesielt for sensitive matvarer.
Monomaterialet HDPE er tradisjonelt et materiale som har betydelig høyere gass-gjennomgang enn materialet som i dag brukes til sensitive matvarer. Det er derfor en risiko for lavere beskyttelse enn med dagens løsning.
– Siden vi valgte et materiale med relativt dårlig oksygenbarriere var det naturlig at vi stilte spørsmålet: Hvordan kunne vi kompensere for den økte risikoen? Vi undersøkte effektene av å bruke aktiv pakking, det vil si bruk av oksygen-absorber og CO2-emitter. En CO2-emitter gjør det mulig å suggestivt slippe til mer CO2 i pakkene, og CO2 hemmer vekst av en del bakterier. Vi testet flere ulike kombinasjoner av gassmengde og bruk av oksygen-absorbere og CO2-emittere, forteller Marit.
Første 19 dager – samme kvalitet på emballasjen
I 24 dager målte forskerne bakterieveksten på kyllingbrystfileter i de ulike emballasjeløsningene. Begge løsningene ble pakket i modifisert atmosfære. Kylling som ble pakket i gjenvinnbart mono-materiale HDPE hadde akseptabelt nivå av bakterier og lukt i opptil 19 dager, også uten bruk av aktiv emballering.
Det er på samme nivå som dagens emballasjeløsning der man bruker sammensatte materialer (APET/PE). Studien viser også at bruk av aktiv intelligent emballering, som CO2-emittere kan bidra til å redusere væsketapet. Resultatene viser altså at det er mulig å oppnå tilsvarende holdbarhet på kyllingbrystfilet pakket i gjenvinnbar plast.
Forskningen er gjennomført i prosjektet FuturePack og Nofimas strategiske programmet FoodMicro-Pack.
