Jørgen Randers har oppfordret verden til å ta riktige valg siden 1972. Men dystre spådommer om fremtiden har ikke fungert. Nå tror han kunsten er å finne bærekraftige løsninger som er attraktive på kort sikt.
(Denne artikkelen er er en del av en temaseksjon 3in.no presenterer på vegne av DNV GL. Artikkelen er hentet fra boken NEXT der 32 tankeledere og praktikere snakker om hva en sikker og bærekraftig fremtid betyr for dem. Men å forutse fremtiden vi ønsker oss – og den fremtiden vi vil unngå – er kun det første steget. Og som Jørgen Randers forklarer i dette intervjuet, hvis vi skal overkomme stillstand, må vi identifisere “løsninger som er attraktive på kort sikt, og har positiv effekt på lang sikt.)
– Jeg tror det viktigste poenget i alt arbeid for en bærekraftig utvikling er å forstå hvem som er den egentlige fienden, sier Jørgen Randers, professor i klimastrategi ved Handelshøyskolen BI.
Randers er også medforfatter av The Limits to Growth, en banebrytende studie fra 1972 av vår planets fremtid. Ifølge ham er den egentlige fienden menneskelig kortsiktighet.
– Det er grunnen til at de fleste i dag ikke er villige til å gjøre et offer for at barna eller barnebarna deres skal få en usikker fordel 30 til 60 år frem i tid. Det forklarer passiviteten i Stortinget, i markedet og på individnivå.
Gnisten som aldri tok fyr
Etter å ha jobbet for en bærekraftig utvikling i 40 år nekter Randers å pynte på situasjonen. På begynnelsen av 1970-tallet, som ung fysikkstudent ved Massachusetts Institute for Technology (MIT), ble han med i et prosjekt som analyserte konsekvensene av eksponensiell vekst på vår planet.
Resultatet ble The Limits to Growth, en rapport som satte fart i den pågående globale debatten om bærekraft. Men til tross for at det ble en av verdens bestselgende bøker, tok det aldri helt av. Blant mange avisanmeldelser, var det kun én som så ut til å gripe fatt i det essensielle spørsmålet: “Hvis vi hadde hatt 30 dager på å redde verden, ville vi handlet før den 29. dagen?”
– Da vi først startet denne prosessen trodde jeg at det å poengtere problemet med mangel på bærekraftig utvikling, skulle få frem en bestemt reaksjon fra folk. At de skulle takke oss for å gjøre dem oppmerksomme, og spørre hva som kunne gjøres, husker Randers.
Men det viste seg at det å fremheve problemet ikke hjalp i det hele tatt.
“Den egentlige fienden er menneskelig kortsiktighet. Det er grunnen til at de fleste i dag ikke er villige til å gjøre et offer.”
De neste 40 år
Siden den gang har Randers jobbet utrettelig på tvers av akademia, samfunnet og næringslivet for å fortsette og spre budskapet. Men som 66-åring ble han lei av å bekymre seg for hva fremtiden ville bringe. Han ønsket derfor å lage en ny global prognose som kunne sammenfalle med 40 års jubileet av The Limits To Growth. Hans nye bok “2052 – A Global Forecast for the Next Forty Years” ble publisert i 2012, og var mer et resultat av nysgjerrighet, enn selve markeringen.
– Jeg skrev 2052 fordi jeg ville se hvilken fremtidig menneskeheten kom til å få, siden vi tydeligvis ikke er villige til å ta de nødvendige beslutningene, sier Randers, og legger til:
– Kort fortalt ser jeg en verden som i hovedsak er mer stillestående og mindre bærekraftig i 2052 enn den var i 2012. Det er en fremtid hvor verdensøkonomien og befolkningen vil vokse mye langsommere enn de fleste tror. Det vil imidlertid være nok vekst – særlig i de fremvoksende økonomiene. Dette vil sikre en viss ekspansjon i økonomien, men også en betydelig økning i utslipp av klimagasser.
Som et resultat av dette tror Randers at vi kommer til å stå overfor en klimakrise innen de neste 40 år. Men i stedet for en plutselig katastrofe, tror han krisen vil komme snikende over tid.
– Vi kommer ikke til å ha en ressurskrise, men en ulikhet i fordeling som vil fortsette å øke. Været vil gradvis forverre seg, og vi vil også oftere oppleve ødeleggende stormer og tørke. Befolkningen vil nå toppen, og avta etter 2052. Når det kommer til klima, vil vi ligge på to grader celsius, men det går raskt oppover.
Gode løsninger koster
Randers kan anses som en pessimist. Men heller enn å dvele over skremselspropaganda og dommedagsprofetier, har han alltid vært mest interessert i å diskutere løsninger.
Han foreslår blant annet ettbarns-familier for å bremse befolkningsveksten, forbud mot olje, kull og gass – først i den rike delen av verden, senere den fattige. Og omdirigering av all bistand for å øke kapasiteten av fornybar energi i den tredje verden, som noen effektive handlinger.
Men det er sjelden så enkelt. Randers påpeker at beslutninger i dag er basert på kostnadsminimalisering. Og nettopp her ligger kjernen i problemet.
– Det er veldig vanskelig å finne løsninger som betyr noe, og der fordelene kommer før kostnadene, sier han, og legger til:
– Kunsten er å finne løsninger som er attraktive på kort sikt, og som også har en positiv effekt på lang sikt. Et godt eksempel på det er elbiler; de reduserer støynivå og luftforurensing på kort sikt, og reduserer samtidig utslippene på lang sikt.
En ekstrem løsning: Ta en ferie
Og med en slik formel i tankene, jobber Randers hardt med å finne alternative løsninger.
– Jeg har to forslag. Det ene er obligatorisk ferie i den rike delen av verden, og det tror jeg man vil få gjennomslag for. Folk er kortsiktige nok til at de vil ønske økt ferie, så lenge inntekten holder seg konstant. På den måten kan man gradvis få ned produksjonsvekstraten i samfunnet, ved å øke antall feriedager per år. Det vil igjen redusere vårt forbruk av fornybare naturressurser.
Randers tror mer fritid vil gjøre at folk fokuserer på familieaktiviteter og frivillig arbeid, noe som igjen vil øke folks velvære.
– Mitt andre forslag er at vi må begynne å måle. Spør folk om deres velvære har, og vil fortsette å øke fem år frem i tid. Deretter må vi etablere et nytt sosialt mål om å øke brøkdelen av de som svarer “ja”.
Erfaringer har imidlertid gjort Randers i tvil om verden med tid vil ta hans råd i betraktning. Men hans umettelige appetitt for å finne løsninger, har gjort at han allerede er igang med å motbevise sin egen spådom.
(Denne artikkelen er er en del av en temaseksjon 3in.no presenterer på vegne av DNV GL. Artikkelen er hentet fra boken Next der 32 tankeledere og praktikere snakker om hva en sikker og bærekraftig fremtid betyr for dem. Men å forutse fremtiden vi ønsker oss – og den fremtiden vi vil unngå – er kun det første steget. Og som Jørgen Randers forklarer i dette intervjuet, hvis vi skal overkomme stillstand, må vi identifisere “løsninger som er attraktive på kort sikt, og har positiv effekt på lang sikt.)
