Next: Afrikanske stormskritt mot helse og velstand

Bright Simons oppdaget en mulighet til å forbedre helsevesenet gjennom mobilteknologi. Det viser Afrikas potensial som prøveprosjekt for bærekraftig innovasjon.

Denne artikkelen er en del av en temaseksjon 3in.no presenterer på vegne av DNV GL.  Artikkelen er hentet fra boken NEXT der 32 tankeledere og praktikere snakker om hva en sikker og bærekraftig fremtid betyr for dem. Teknologi er et viktig verktøy for å få samfunnet til å utvikle seg i bærekraftig retning. Ved å gjenkjenne mulighetene lanserte Bright Simmons en tjeneste som har revolusjonert helsesystmene i Afrika gjennom bruk av mobilteknologi. 

I lang tid fantes det ingen mulighet å se forskjell på en autentisk malariapille og en falsk substitutt i et afrikansk eller Sør-Asiatisk apotek. De siste fem årene har enkel teknologi satt i gang en bevegelse for å bekjempe falske medisiner.

– Frem til vi ble involvert, ble falske medisiner primært håndtert ovenfra og ned, sier den ghanesiske mobilhelse-entreprenøren Bright Simons.

I 2009 grunnla han mPedigree, et selskap som tok i bruk SMS-koder for å bekrefte at medisinene er ekte. I dag har det blitt nasjonal standard i Ghana, Nigeria og India, og er på vei til å bli rullet ut i Sør-Afrika og i resten av Asia.

– Forbrukeren kan nå sende en enkel SMS til produsenten og få en melding tilbake som verifiserer medisinen. Ingen regulatør med komplekse rutiner er involvert, forklarer han.

Det var viljen til  å gjøre en forskjell som gjorde Simons til mobilentreprenør. Med små ressurser utviklet han SMS-systemet som en gratis tjeneste, finansiert av farmasiindustrien. Dette har sørget for at løsningen finansieres, ettersom falske medisiner utgjør en like stor trussel for farmasiindustrien som for brukeren: Ved siden av å skape korrupsjon i leveransene, antas det at opptil 2.000 mennesker dør hvert år av falske medisiner.

Perfekt, bærekraftig prøvearena

For Simons utgjorde SMS-løsningen ikke bare en måte å løse et sosialt problem, men også en mulighet til å få et ben innenfor mobiløkosystemet på det afrikanske kontinentet.

I løpet av det siste tiåret har mobiltilbydere utnyttet mangel på fastnett-infrastruktur til raskt å bygge ut mobilinfrastruktur, og åpnet for mobileksplosjon på kontinentet.

I dag har kun Asia flere håndsett enn Afrika.

Simons mener dette viser Afrikas unike mulighet til å gå forbi oss. I stedet for å ta i bruk vestlige modeller, som volder skade på økosystemet, mener han at Afrika “bør brukes som et testområde for innovative, bærekraftige løsningene”.

– Afrikas mangel på telekomkapasitet var en fordel for fremveksten av mobiltelefoni. Fremover kan mangel på etablert infrastruktur på områder fra søppelhåndtering til energi skape grunnlaget for fremtidsvennlig re-konseptualisering av infrastruktur, sier Simons, som ble kåret til en av verdens 35 fremste innovatører under 35 år av MIT Technology review.

Radikal åpenhet

Simons er nå overbevist om at den nye afrikanske infrastrukturen har potensial til å endre maktstrukturer og fremme åpenhet.

– Teknologi skaper fundamentale endringer gjennom å flytte makt til kantene. Falske medisiner er ikke lenger bare et regulatorisk spørsmål, når regulatøren deler informasjon i sanntid med mennesker som påvirkes av problemet, argumenterer Simons – og peker på at dataene kan avsløre inkompetanse hos de ansvarlige.

Samtidig er det store muligheter til å samle inn data i forbrukerbaserte systemer.

– Data kan være tilgjengelig for alle. Dette er nye måter, ikke bare å snakke sannhet til makten, men til å måle ytelse og engasjement. Det er en ny, radikal type transparens – en nesten meritokratisk måte å se på våre største problemer, sier Simons.

Å utvikle afrikansk forretningskultur

På samme måte som Afrika kan bygge en bærekraftig fysisk infrastruktur, håper Simons kontinentet kan gi grobunn for en mer ansvarlig forretningskultur.

– I Afrika har vi ikke fjernet oss fra oppfattelsen av at bedriftene er en organisk del av samfunnet, argumenterer han.

I skarp kontrast til vestlige selskaper, hadde ikke Afrika mulighet til å delta i den hvileløs jakten på profitt i det 20-århundre.

– For afrikanere henger dine forretning tradisjonelt sammen med hvordan du blir oppfattet i samfunnet. Det er noe du gjør for å skaffe inntekt til deg selv og de rundt deg. Jeg tror afrikanske entreprenører fortsatt bygger på mye av dette. Vi er ikke iboende annerledes, det er bare at omstendighetene er annerledes, argumenterer Simmons.

Etter å ha gått den lange veien som sosial entreprenør, vet han at den ikke er brolagt med gull.

– Afrikansk næringsliv vil trolig ta den samme veien som vestlig næringsliv, hvis ingen stepper inn og minner dem på at de ikke behøver å gå den veien, tror Simons.

– Vi bør gi et signal om at det finnes en bedre måte å organisere entreprenørskap. Kanskje kan vi med de riktige visjonene få entreprenørskap til å ta en annen retning enn i Europa og Amerika, foreslår Simons.

(Denne artikkelen er en del av en temaseksjon 3in.no presenterer på vegne av DNV GL.)