Hvordan har Nederland blitt mestere på sirkulær økonomi og innovasjon? De samarbeidet.
I 2016 bestemte regjeringen i Nederland seg for at noe måtte gjøres med økonomien i landet. De lanserte strategien «A circular Economy in the Netherlands by 2050», og satte i gang med å samarbeide om hvordan de skulle transformere økonomien. De inviterte en rekke kunnskapsinstitusjoner og store selskaper og satte de seg ned for å konkretisere strategien i konkrete aktiviteter. To år senere står sirkulærøkonomien for 5 % av landets totale økonomi, og det nye skiftet involverer allerede 420 000 jobber.
Så hvordan kan Norge styrke innovasjonskraften på samme måte? Hvordan kan vi rette oss inn mot sirkulærøkonomien og øke eksporten, i tillegg til verdiskapningen?
Dette er noen av spørsmålene Patentstyrets konferanse Innovasjonskraft 2019 tar for seg.
«Polder-modellen»
En av de som holder innlegg på Patentstyrets INNOVASJONSKRAFT 2019 konferanse onsdag den 3. april er Nederlands ambassadør Tom van Oorschot. Han vil dele historien om hvordan Nederland har gått i bresjen for sirkulær økonomi.
− Nederland er et veldig tett befolket land med minimale naturlige ressurser. Vi importerer 68 % av råmaterialer. Derfor ser regjerningen på sirkulær økonomi som et veldig viktig verktøy for å møte utfordringene. I tillegg ser vi også de økonomiske fordelene, forklarer van Oorschot.
Han forklarer at strategien som regjeringen lanserte i 2016, og samarbeidet det førte til, var en viktig årsak til at snuoperasjonen fungerte spesielt bra i Nederland.
− Et slikt samarbeid er typisk nederlandsk. Ved å involvere alle, føler alle et eierskap og ønsker å delta. Vi kaller det «Polder−modellen», forteller van Oorschot.
Men Oorschot innrømmer også at dette ikke er noe helt nytt, og at snupoerasjonen har vist at mange elementer allerede var på plass.
− Mange tror at sirkulær økonomi (SE) er noe nytt og innovativt, men det stemmer ikke. Tenk på alle bilverksted, biblioteker og bruktbutikker. De er en så naturlig del av økonomien vår at vi ikke innser at slike virksomheter er kjernen av hva SE handler om, forklarer han.
Han legger til at det viktigste for dem har vært å sette ulike aktører sammen, gjerne aktører som tidligere ikke har snakket sammen, og få til samarbeid om felles mål.
− For å overvinne noen av barrierene, slik som å utnytte avfall fra en virksomhet som råmateriale for en annen, har vi skapt helt nye samarbeidskonstellasjoner. I tillegg har både virksomhetene og regjeringen samarbeidet godt for å endre regler og forskrifter.
Må endre forbrukerens tankegang
Men selv om Nederland fremstår som suksessnasjon innenfor SE, mener van Oorschot at det fremdeles er en vei å gå for å nå målene, og han påpeker at det er mye som fremdeles må endres.
− For å få lån, må et selskap vise til konkrete verdier, men dette er selvsagt krevende når et selskap bare leier produkter og ikke selger de. Disse nye forretningsmodellene kan møte problemer med å tiltrekke investorer, forklarer han. Derfor mener han at det må nye regelverk inn for å hjelpe på veien videre.
Men mest av alt mener van Oorschot at vi må tenke på oss selv som forbrukere.
− Vi liker bare nye ting! For mange av oss gir nye ting en følelse av status og brukte produkter har ikke samme image, forteller han og legger til at forbrukerne pleier å være mindre forsiktige med leide produkter enn de er med produkter de selv eier. Derfor kan levetiden til disse leieprodukter være mye kortere enn i lineær økonomi.
Spørsmålet ligger i luften; Kan vi i Norge få til dette?
− Endringer i regler og folks oppførsel kan ikke realiseres ved å trykke på en knapp. Det krever bevisst jobbing med både kultur, normer og verdier. Positiv endring innebærer politiske prioriteringer og utvidet støtte til gode sirkulære løsninger, sier van Oorschot. Han legger til at strukturen de har satt opp i Nederland, har vist seg å være svært verdifull for å oppmuntre denne prosessen.
Van Oorschot tror Norge kan lære av hva Nederland har gjort.
− SE føles så nytt, så alle må på en måte finne opp hjulet. Likevel, vi kan og bør definitivt lære av hverandre, og derfor setter jeg pris på å kunne dele våre erfaringer på konferansen med et norsk publikum, forteller han.
Nytenkende startups
Van Oorschot mener det yrende startupmiljøet i Norge kan gi oss en fordel.
− Mange startups ser sirkulære løsninger som en god og lønnsom forretningsmodell. Et eksempel er Fairphone: en modulær mobiltelefon med komponenter du kan bytte når de er ødelagte, i stedet for å måtte kaste hele mobilen. Et annet eksempel på nyskapende teknologi er sykkelstier laget av resirkulert plast og innovative delingsplattformer som grønne biler. I Nederland har vi også delingsplattformer for eksempel for vaskemaskiner. Kort oppsummert, det kryr av gode eksempler som erstatter “eierskap” med “bruk”. Slikt fører til høyere effektivitet og større grad av gjenbruk.
For ambassadøren er det bare en vei å gå – FREMOVER!
Lær mer om Innovasjonskraft 2019 konferansen her
Vi i InnoMag gjør oppmerksom på at Patentstyret er en av våre INSPIRE partnere.
