IT-prosjektet som skulle automatisere saksbehandlingen for flere NAV-tjenester, blant annet sykepengeordningen skulle vært ferdigstilt i 2020, men nå kommer nyheten om at systemet tidligst kan tas i bruk i 2027.
Det nærmer seg økonomisk krise i NAV. Hvis ikke etaten får flere ansatte og mer penger, vil det ramme brukerne, advarer leder i Parat NAV, Agathe Osland Hellesen i en pressemelding denne uken. Budsjettsprekken er på over en milliard kroner. Utviklingskostnadene har siden 2020 blitt dekket av driftsbudsjettet til NAV, noe som rammer de andre tjenestene i etaten.
Osland Hellesen sier Parat NAV ved flere statsbudsjetthøringer har vært tydelig på at NAV ikke har midler nok til å drive frem IT-utviklingen og mener NAV trenger friske midler.
– De helt nødvendige IT-oppgraderingene kan ikke ta midler fra andre områder som allerede sliter økonomisk. Vi trenger nye, friske midler – vi trenger større bevilgninger, sier Osland Hellesen.
Hun mener taperne på grunn av stramme budsjetter uansett vil bli brukerne av NAV.
Parat NAV organiserer mange NAV-ansatte og er en viktig stemme for dem. Nå roper Parat NAV-lederen høyt varsku om for få ansatte og for knappe budsjetter. Hun viser til flere arbeidsoppgaver, store og nødvendige IT-satsinger og innføring av stadig flere garantier for brukerne uten at det følger med øremerkede penger.
Osland Hellesen mener regnestykket ikke går opp og frykter for både de ansattes arbeidssituasjon og NAV-brukernes tilbud.
For få ansatte til å oppfylle samfunnsoppdraget
– NAV får stadig flere brukere, samfunnsoppdraget øker og køene vokser. De ansatte får større porteføljer og mindre tid til følge opp hver enkelt som har behov for NAVs tjenester. Flere og flere trenger hjelp, men vi klarer ikke å følge dem opp når vi ikke har nok ansatte, sier Osland Hellesen.
Hun peker på at grunnbemanningen i NAV er for lav og mener blant annet overtidsbruken i etaten de siste ti årene underbygger dette.
Også NAV-direktør Hans Christian Holte er enig i at den økonomiske situasjonen blir vanskelig i 2024, ifølge avisa Klassekampen.
– Det blir et krevende år, blant annet på grunn av et stort antall ukrainske flyktninger. Min vurdering er at økte forventninger til hva NAV skal håndtere, sammen med budsjett som ikke har blitt vesentlig større, gjør at vi er i en tøff økonomisk situasjon, sier han til Klassekampen.
Garantier uten øremerkede midler
Også den nye ungdomsgarantien skaper utfordringer for NAV. Garantien ble innført 1. juli i fjor og skal sikre at unge mellom 16 og 30 år som faller utenfor arbeidslivet, får tidlig og tett hjelp fra NAV.
– Politikerne skaper enorme forventninger ved å innføre garantier. Ungdomsgarantien vil være krevende å forvalte, og det følger ikke tilstrekkelige ressurser med. Vi ser heller ingen insentiver for arbeidsgiverne i denne ordningen. Skal vi lykkes med dette, er vi helt avhengig av å ha arbeidsgiverne med på laget, påpeker Parat NAV-lederen.
– Totalsituasjonen svært utfordrende
Det har vært flere år med budsjettkutt for NAV. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen), ofte omtalt som ostehøvelkuttene, ble innført av Solberg-regjeringen i 2015. Siden den gang har budsjettet til NAV blitt redusert med rundt 500 millioner kroner – penger som ikke kommer tilbake selv om reformen er opphevet.
Osland Hellesen sier at Parat NAV skal følge opp den kritiske situasjonen, men spørsmålet vi stiller oss er i hvilken grad NAV som allerede forvalter en tredjedel av statsbudsjettet evner å innovere for å jobber smartere.
