Innovasjon Norge har pusset opp verktøyene sine. – Det vil gi oss mer politisk gjennomslag og mer innovasjon i Norge, tror analyseteamet i Innovasjon Norge.
Innovasjon Norge fungerer. Det viser rapportene som SSB og andre utredningsinstitutter har kommet med de siste årene. Men spør du hvorfor Innovasjon Norge fungerer – eller om det kunne ha fungert enda bedre, har svarene vært færre.
Det skal det bli en endring på nå, lover analyseteamet i Innovasjon Norge. Framover vil de ha full oversikt i sanntid over bedriftene som får kompetanse og kapital.
– Vi har hele tiden fått resultater i etterkant på hvor god effekt Innovasjon Norge har på vekst og verdiskaping i bedriftene, men ikke hatt samme mulighet som nå til å gå tilbake å se på hvilke faktorer som til sammen har gjort at bedriftene lykkes, sier Mona Skaret, som leder det interne indikatorarbeidet.
Hun viser til at SSB årlig bedømmer Innovasjon Norges arbeid. (se tekstboks) Den viser at:
• Gründerne som mottok støtte har oppnådd 21 prosentpoeng høyere omsetningsvekst per år enn de som befinner seg i kontrollgruppen.
• Antall ansatte i de etablerte bedriftene som fikk støtte, har vokst 11 prosentpoeng mer per år enn kontrollgruppen.
Dette er tall vi er svært fornøyd med, særlig tatt i betraktning at Innovasjon Norge ikke skal gå inn med penger hvis bedriften selv klarer å skaffe seg nødvendig kompetanse og kapital til nyskaping og vekst, fastslår analyseteamet – som i tillegg til Mona Skaret består av blant annet Per Koch og Per Aslak Hungnes.
De påpeker at de aller fleste nyetableringer og forbedringsprosesser gjennomføres av næringslivet selv, helt uten statlig bistand.
Gir mer frie midler
Det betyr ikke at alle bevilgninger og støtteordninger er like effektive. Fremover lover analysefolkene i Innovasjon Norge og Statistisk Sentralbyrå å finne ut av hvilke ordninger som faktisk hjelper for ulike typer kunder og sektorer.
Målet deres er å levere så god statistikk at det vil påvirke de politiske prioriteringene.
Og de er ikke mer beskjedne enn at de allerede nå – før den nye statistikken er helt på plass – mener de er i ferd med å lykkes med dette.
I statsbudsjettet for 2015 har regjeringen økt bevilgningene nettopp til de ordningene SSB sier har god effekt for overlevelse og økonomisk vekst hos gründere og bedrifter. For en regjering som vil gjøre mer av det som virker, er slike effekttall gull verdt, mener analysefolkene.
I tillegg er mindre av pengene i årets budsjett dedikert til spesifikke sektorer.
– Vi har sagt i mange år at det er for lite penger i hovedmuskelen – landsdekkende midler hvor de aller beste prosjektene konkurrerer om midlene. Det er for mange gode prosjekter i sentrale strøk som ikke får penger. Nå begynner vi å få uttelling for det, sier Mona Skaret.
I 2015 er det en økning i de landsdekkende midlene til nyetableringer og miljøteknologiprosjekter. Samtidig ser vi noe reduksjon i øremerkede midler til marin, maritim og reiseliv.
– Ikke så dårlig i distriktene
Analyseteamet avfeier dessuten påstanden om at det bare er å være kvinne og flytte til distriktene for å få støtte.
– Forskjellen i omsetningsvekst mellom pengene som bevilges i sentrale strøk og i distriktene er faktisk ikke så stor, sier Skaret.
Og peker på tall som bygger oppunder dette:
• 8 prosent høyere omsetningsvekst per år hos bedrifter som får støtte hos Innovasjon Norge, sammenlignet med i kontrollgruppen.
• 5 prosent høyere omsetningsvekst per år hos bedrifter som får distriktsrettede midler fra Innovasjon Norge, sammenlignet med bedrifter i kontrollgruppen.
Denne ekstrainnsatsen i distriktene har altså god effekt på vekst, nyskaping og sysselsetting i distriktene, sier Pål Aslak Hungnes – og viser til at dette er én av oppgavene politikerne har gitt Innovasjon Norge.
Mini-innovasjon like viktig som giga-innovasjon
Innovasjon Norge legger stor vekt på å få frem mer innovasjon på et internasjonalt nivå. Men Per Koch viser til at mindre radikal innovasjon kan også være av stor betydning for sysselsetting, konkurransekraft og økonomisk vekst. Slik innovasjon kan også være med på å styrke næringsklyngenes overlevelse og dermed også legge grunnlaget for mer radikal innovasjon senere, sier Koch.
– Vi vet at over 90 prosent av grunderne enten går konkurs eller må endre dramatisk på forretningsideen sin underveis. Det som kjennetegner de som lykkes er ikke hvor original forretningsideen og teknologien var, men om de klarte å svare på et behov i markedet. At de ikke gikk tom for penger på veien og at de hadde et riktig team er også helt avgjørende for suksess. Derfor kan innovasjon på nasjonalt nivå være helt avgjørende for å ha lønnsomme og konkurransedyktige bedrifter i hele landet, påpeker Koch.
Men dette hindrer ikke Innovasjon Norge fra å avlaste risiko for gründere med mer hårete mål og nye revolusjonerende løsninger. Uansett hvor original ideen eller teknologien bak er, er nøkkelen å raskt få testet ideen på kunde og tilpasse underveis –såkalt lean startup, mener de.
Han og de andre analysefolkene advarer samtidig mot styre blindt på effekttallene. Det vil fortsatt ta tid før vi kan trekke gode konklusjoner, selv om grunnlagsdataene nå blir tilgjengelig i sanntid.
– Ikke bare er innovasjon et svar på endring. Innovasjon er også samfunnsendrende i seg selv. Det kan for eksempel ta flere år før vi ser effektene av det Innovasjon Norge gjør, og på det tidspunktet vi måler effektene har virkeligheten allerede forandret seg: Markedet vil ha endret seg, vi ser nye teknologier, og politikken kan ha endret seg. Man måler med andre ord effekten av en virkelighet som ikke lenger eksisterer, sier Koch.
Og peker på et konkret eksempel:
– Nå har vi eksempelvis en nedgang i oljeinvesteringene, og da er det ikke gitt at vi bare kan bruke de samme grepene som under finanskrisen i 2009, sier Koch.
Faktaboks: Slik måles effekten av Innovasjon Norge
Det norske samfunnet måler effekten av Innovasjon Norge på minst tre måter:
– SSB henter ut data fra Innovasjon Norge og lager en årlig analyse om effekten av Innovasjon Norges innsats basert på regnskapstall hos gründere, bedrifter og næringsmiljøer som mottar finansiering eller rådgivning fra selskapet.
– Eksterne fagmiljøer gjennomfører årlige service og kundeeffektundersøkelser, der de bl.a. spør kundene om tjenesten de fikk var avgjørende for å gjennomføre innovasjonsprosjektet og hvilke resulterer de forventer, økonomisk og konkurransemessig, samt i form av bidrag til innovasjon, kompetanse og samarbeid.
– Innovasjon Norges interne systemer og verktøy gir organisasjonen bedre anledning enn før til å se på resultatutviklingen i nær sanntid og bruke dette til styring internt.
I tillegg slapp SSB en fjerde undersøkelse i vår hvor de kartla hvordan særnorske næringstrukturer og ulikt datagrunnlag påvirker internasjonale sammenligning av innovasjon. Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth har signalisert at hun vil se på muligheten av å utarbeide en norsk innovasjonsmåling som tar høyde for disse forskjellene, slik blant annet britiske Nesta har gjort.
Faktaboks Tre mål for Innovasjon Norge
Innovasjon Norge skal nå hovedmålet om bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse regionenes næringsmessige muligheter gjennom tre delmål:
– Flere gode gründere
– Flere vekstkraftige bedrifter
– Flere innovative næringsmiljøer
Det nye Mål- og resultatsyringssystemet fra 2013 erstatter det gamle som i for stor grad var tuftet på målene til de fire virksomhetene som ble fusjonert sammen i 2003. Den gangen var finansierings-, kompetanse og nettverkstjenester for hele landet lagt under Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), eksportrådgivning under Norges Eksportråd, markedsføring av Norge som turistmål under Norges Turistråd og oppfinnerstøtte under Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO).
For å oppnå dette har Innovasjon Norge ryddet opp i gamle databaser og hyret inn Statistisk Sentralbyra til å gjennomføre årlige analyser av effekter for bedrifter og grundere.
