Gartner-rådgiver Peter Hidas mener norske gründere trenger å streve mer i årene som kommer, for ikke å bli feid av banen av asiatiske selskaper.
(Artikkelen er en del av en serie der kjente ekspterter ser inn i fremtiden. Den er tidligere trykt i Innovasjonsmagasinet som er i salg hos en rekke kiosker og via Inspirator.com.)
Hvorfor skal bedrifter være opptatt av innovasjon og nytenkning, og hva er dine beste råd for å bli mer innovative?
– Det er to megakrefter som driver forandringer i verdensordenen – automatisering og globalisering. Hvis Norge ikke klarer å fornye seg, blir vi ubønnhørlig overkjørt av kjempestatene som Kina og India. De vil overta stadig flere jobber som ikke automatiseringen eliminerer. Det er ikke tull det noen har sagt at lille Europa vil ende opp som museum og nasjonalpark for horder av asiatiske turister.
Mange tror at kinesere og indere ikke er annet enn massevis av billig arbeidskraft. En grandios misforståelse – se bare på antallet høytkvalifiserte ingeniører begge land utdanner, år etter år. I en globalisert, kommunikasjonsintensiv verden vil dyre, godt vante norske ingeniører ha sin fulle hyre med å holde tritt.
Et nærliggende eksempel er den imponerende måten de store indiske IT-selskaper har tatt over sentrale deler av det norske IT-drifts og vedlikeholdsmarkedet i de 2-3 siste årene. Og det er bare begynnelsen.
Norges sjanse ligger i å konsentrere ressursene i et bredt anlagt offentlig-privat samarbeid slik at vi kan ligge foran og ikke bli løpt ned. Bygger vi oss ikke opp og bruker vi ikke ressursene våre nå, blir det for sent.
Norges posisjonelle fordeler ligger i at nasjonen er liten, enhetlig og rik. Vi kan få til endringer i praksis – hvis vi vil. Den lange rekken av IT-baserte tjenester i norsk bankvesen er et godt eksempel, der har vi vært ledende siden 60-tallet.
Det er moro å se hvor godt en del unge innvandrere, spesielt fra Øst-Asia, ofte jenter, gjør det innen matematikk og tekniske fag. En del av fornyelsen vil komme derfra.
Hva er etter din mening de største utfordringene for å få til vellykkede innovasjonssatsninger i Norge i dag?
– Jeg er sterkt påvirket av Michael Porters bærende idé i boken «Competitive advantage of nations: Creating and sustaining of superior performance», opprinnelig fra slutten av 90-tallet – suksess kommer på tross av, ikke på grunn av. Kortformen er ”no pain, no gain”.
Jeg er blant moralistene som tror at ”den oljesmurte økonomien” har gjort ting for lett for oss og håper at Norge vil møte mer motstand i årene som kommer. Strev bygger muskler. Ellers blir vi en middelmådig nasjon som blir svept bort av dem som må anstrenge seg mer.
Jeg liker godt beretningen om lille Estland som var meget langt nede da Sovjetunionen ble oppløst rundt 1990 og i løpet av forbausende få år har blitt en stjerne innen digitalisering.
Norge er på full fart frem mot 2025 – hvilke spådommer tør du komme med?
– Som mine øvrige svar antyder, er jeg (i motsetning til min venn Truls Berg) ikke så optimistisk på Norges vegne. Vi lever i en tid med store, diskontinuerlige endringer og jeg synes ikke Norge har vært dristig nok til å tilpasse seg og utnytte dem. Vi kjører safe. Den gamle (og visstnok usanne) historien om froskene som trives godt i vannet mens det stadig blir varmere, tror jeg gjelder også oss. Vi lever godt på lånt tid.
Hva mener du er den mest innovative (nyskapende) virksomheten i Norge, uavhengig av bransje, størrelse og renommé?
– Jeg er veldig imponert av Det Norske Veritas som nå heter DNV GL. De har klart å utvikle og befeste en stor, global virksomhet i en tradisjonell bransje i løpet av relativt få år, hovedsakelig tuftet på spesialisert kompetanse og moderne kommunikasjonsteknologi.
I den andre enden av skalaen vil jeg fremheve videoselskapet Vizrt, verdensledende i sin nisje.
Hidas om bøker, film og sitater
Favorittsitat for øyeblikket: «You promised me Mars colonies. Instead I got Facebook.» – Astronauten Buzz Aldrin. Aldrin poengterer på en fiffig måte at vi ofte overdriver betydningen av det som skjer.
Favorittbok: «The age of unreason» av Charles Handy. Gammel bok fra 1989. Professor Handy har lært meg hvordan store sammenhenger kan forenkles.
Favorittfilm: «Att angöra en brygga» av Hasseåtage fra 1965, en burlesk komedie av Sveriges morsomste menn.
