Norsk-gambiske Jankeh Njie Jamanca er bare 23 år, men har med Jarga Designs allerede rukket å lage seg et navn innenfor motebransjen. Målet er å bygge en bro mellom Norge og Gambia og erobre verden med sitt varemerke. – Er det en ting jeg har lært av pappa, så er det at alt er mulig, sier hun.
Den 23-år gamle gründeren har i dag all grunn til å smile, men slik har det ikke alltid vært. Frem til videregående levde hun dog et trygt og godt liv med familien på Kolbotn i Oslo. Som kaptein på det lokale håndballlaget, var hun en glad og aktiv jente med mange venner. At hun hadde en annen opprinnelse enn de etnisk norske klassekameratene sine, var sjelden noe hun tenkte over. Dette endret seg derimot drastisk da hun begynte på videregående
– Videregående var forferdelig. Det var første gang jeg følte på det jeg selv opplevde som rasisme. Gjennom de tre årene var jeg så å si venneløs. Jeg var rett og slett usynlig for medelevene mine, forteller hun.
Men du gikk jo på skole med de samme vennene fra ungdomsskolen. Hva tror du endret seg?
– Jeg tror videregående er en tid som er tøff for alle, hvor du veldig rask skal stå på egne bein. Jeg var en person som tok mye plass og som sjeldent fulgte strømmen. Når en jentegjeng ønsker å imponere en annen jentegjeng, er det ikke så lett når du har en i gruppa som skiller seg ut.
Fra å være en sosial og utadvendt jente, trakk hun seg mer og mer tilbake. Hun sluttet på håndball, men det å ikke fullføre skolen, var heldigvis aldri et scenario.
– Jeg trengte inspirasjon til å fullføre videregående. Den fant jeg heldigvis i foreldrene mine. Da pappa var seksten år, ble bestefaren min alvorlig syk, noe som gjorde at han måtte ta over ansvaret med å forsørge familien. Han gjennomgikk en tøff reise for å komme til Norge, og har ofret mye for at jeg og søsknene mine skulle få en bedre fremtid enn dem. Pappa er mitt største forbilde.
– Begge foreldrene mine har opp igjennom årene hatt flere anledninger til å ta valg som kunne ha gjort hverdagen vår bedre økonomisk, men som sannsynligvis ville fått alvorlige konsekvenser senere i livet. Dette har gjort at jeg og mine andre søsken har lært hva som lønner seg – nemlig at de enkleste utveiene ikke alltid er de beste.
Identitetskrisen
Jamanca fullføre videregående. Bare fire timer etter at hun hadde levert sin siste eksamen, satte hun seg på flyet til Gambia.
– Jeg befant meg i en identitetskrise og trenge å finne ut hvem jeg egentlig var. Lenge hadde jeg sett på identiteten min som en byrde. Var jeg norsk eller gambisk? I Norge var jeg jo hun fra Gambia, og for de i Gambia var jeg jo ”hun europeiske”. For meg hadde dette blitt et problem, og jeg hadde lenge hatt lyst til å kvitte meg med ett av stemplene. Men det er jo ikke sånn det funker. Til slutt klarte jeg å tenkte at jeg faktisk er både norsk og gambisk nok, og begynte å se på min flerkulturelle identitet som en styrke. Jeg begynte å blomstre, rett og slett.
Mote hadde alltid vært en lidenskap, og ettersom hun hadde lagt drømmen om å bli profesjonell håndballspiller bak seg, var valget enkelt. Hun ville lage sitt eget klesmerke. I 2015 søkte hun om å være med på Emax, et årlig tilbud arrangert av Innovasjon Norge for unge mellom 18 og 25 år som brenner for entreprenørskap og ledelse. En stor del av samlingen dreier seg om å selv få teste ut sine egenskaper som leder gjennom ulike oppgaver og bedriftssimulering, men bare noen måneder før hun skulle dra, brakk forloveden hennes nakken i en ulykke og ble sendt til Sunnaas sykehus for rehabilitering. Jamanca ville først ikke dra fra han, men ble overtalt av familien til å gjennomføre samlingen, noe hun ikke angrer på i dag.
– For første gang siden videregående tok jeg meg selv i å finne tilbake til den glade og utadvendte jenta jeg hadde vært før de vonde årene. Emax var et vennepunkt, jeg fikk tilbake troen på meg selv.
Resultatet ble klesmerket Jarga Designs som er inspirert av ideen om å bygge en bro mellom Norge og Gambia. Navnet tok hun etter etter en av forfedrene hennes som var en velkjent entreprenør og den første fra Njie familien til å være Konge i et rike som het Salom i Senegal.
– Det som gjorde Jarga til en velkjent entreprenør, var ikke bare penger, men verdiene han identifiserte med å være en entreprenør.
– Fremover kommer vi til å satse ennå mer på å kun lage klær av bærekraftig materiale gjennom egenproduserte tekstiler. Vi jobber også med å få til et samarbeid med en systasjon på Ås som kun ansetter flyktninger og asylsøkere. I fremtiden håper jeg at Jarga vil kunne bidra til å skape arbeidsplass for mange på tvers av kontinentene.
I dag selges klærne i Norge, Sverige og Danmark, men planen er å vokse enda større internasjonalt. Til nå har designeren kun designet klær til menn og kvinner, men snart blir det også mulig å kjøpe klær for barn, røper hun.
– Barnekolleksjonen kommer til å bli lansert under Oslo Runway senere i år. Det blir veldig spennende!
Håper å kunne inspirere andre
Til tross for årene på videregående og problemene hun hadde i forhold til sin egen identitet, føler Jamanca seg heldig. Hun hadde en familie som støttet henne i tykt og tynt og som inspirerte henne til å følge drømmen sin og ikke gi opp.
– Men nå er det slettes ikke alle som kommer fra en ressurssterk familie. Jeg fant forbildene mine i hjemmet, men har man ikke det, så synes jeg skolen må ta ansvar. Jeg opplever unge i dag som sultne. Problemet oppstår når denne sulten blir foret med noe negativt. Derfor er jeg i dag mentor for en del unge i Groruddalen, og holder mye foredrag der jeg deler min historie i håp om å kunne inspirere andre.
Og under årets Emax, var det nettopp det hun gjorde. Mest berørt ble 24 år gamle Hero Ezat. Både hun og Jamaca hadde, ironisk nok, vært deltagere samtidig under samlingen for to år siden. Denne gangen møtte de hverandre igjen som taler og frivillig i salen.
– Foredraget til Jankeh traff meg på et veldig personlig plan. Jeg har alltid sett for meg å bli gründer, men jeg har tenkt at det jeg ønsker å gjøre er for utfordrende. Historien hennes fjernet alle tvil jeg hadde, forteller Ezat.
– Jeg bad om å få ordet da hun var ferdig med å snakke. Da jeg tok mikrofonen begynte jeg nesten å gråte. Jeg takket henne for foredraget og lovet hele salen, inkludert henne, at jeg skulle dra hjem og sette i gang. Det jeg brenner for er å gjøre kloden plastfri og skape gode alternativer til plast. Jeg vet det kommer til å bli en tøff vei å gå, men nå har jeg iallfall bestemt meg for å prøve. Mye takket være hennes inspirerende historie.
– Det er jo akkurat på grunn av personer som Hero at jeg holder foredrag. Jeg ønsker at publikum skal få troen på seg selv. Det overordnende målet mitt har alltid vært å inspirere mennesker til å tørre å gjøre sin egen greie, avslutter 23-åringen.