Oslo: Noen hundre liker-klikk på Facebook kan si mer om personligheten din enn hva selv ektefellen din klarer. Det er ikke bra for personvernet, men kan gi et mer velfungerende demokrati.
Det hevder forsker og psykolog Michal Kosinski ved Stanford University.
– Slaget om personvern er tapt, men krigen er ikke avgjort. Folk kommer imidlertid til å fortsette å bruke mobiltelefoner, sosiale plattformer og all verdens smarte tjenester. Dersom du ikke betaler for produktet du bruker, er det du selv som er produktet, sa han til om lag 350 tilhørere under Sopra Steria-konferansen Power of Sharing – The Human Factor, i Den norske Opera og Ballett i Oslo forrige uke.
Flere store avsløringer de siste årene, spesielt Cambridge Analytica-skandalen, har bidratt til å sette personvern på agendaen hos myndigheter, organisasjoner og privatpersoner.
– Cambridge Analytica var verken det første selskapet som høstet personlige data og brukte dem i målrettede kampanjer, eller de som gikk lengst. I et utslag av naivitet var de i motsetning til andre aktører svært åpne om hva de gjorde, og det viste seg at folk flest ikke likte det de hørte, sier han.
Klikkene avslører deg
Mange av oss klikker daglig på ting vi liker på Facebook og andre sosiale medier. Det virker uskyldig nok, men når alle disse klikkene settes sammen og sammenlignes med klikkene til hundretusener av andre mennesker, tegnes et ganske nøyaktig portrett av deg.
Ifølge Kosinski behøver dagens prediktive algoritmer bare å analysere 300 av dine liker-klikk for å forutsi reaksjonsmønstrene dine bedre enn hva selv din ektefelle eller partner klarer. Kun 10 klikk er nok til å kjenne deg bedre enn hva de fleste kollegene dine på jobben gjør.
Det er ikke bare negative sider ved dette, fremholder forskeren. Han understreker at den samme teknologien som har gitt oss Donald Trump og Nigel Farage, også har løftet fram Bernie Sanders og mobilisert unge velgergrupper.
– Når du som politiker kan nå ut med et budskap til et svært målrettet publikum, blir det mulig samle støtte uten å ha en stor pengesekk i bakhånd. En effekt av dette er at flere blir interessert i politikk, ikke minst de som tilhører mindretallsgrupper og minoriteter. Jeg vil si at det er positivt for demokratiet, sier han.
Leser ansiktstrekk
Det er ikke bare informasjon vi aktivt gir fra oss som plasserer oss i en bås. De fleste av oss bruker for eksempel digitale karttjenester når vi skal finne fram. For å få opp en reiserute, må vi godta at appen får lese av posisjonen vår. Ved å se reisemønstrene dine kan en algoritme i mange tilfeller forutsi hvor mye du tjener og hvor stor formue du har. Samtidig, for at en slik tjeneste skal fungere for eksempel for nødetater eller turister, er det avgjørende at brukerne er villige til å gi fra seg sine data
– Ved å sammenligne bevegelsene dine med lokasjonen til tusenvis av andre mennesker, kan vi med ganske stor treffsikkerhet si mye om deg. Vi trenger ikke en gang vite hvem du er. Stadig flere kameraer kan gjenkjenne ansikter, og ved å sammenligne med millioner av andre ansikter går det med ganske stor treffsikkerhet an å forutse for eksempel din politiske retning og din seksuelle orientering. Det kan misbrukes. Det er mange land i verden som straffer homofili med fengsel eller døden, sier Kosinski.
La kunden tjene på det
Han har følgende råd til bedrifter og organisasjoner som bruker eller vurderer å bruke profilering og stordata for å finne ut mer om kundene sine:
– Vær ekstremt forsiktig med å invadere kundenes og medarbeidernes privatliv. Vær sikker på at de er med på leken og at de føler at de får noe igjen for det. Jeg elsker for eksempel at Netflix forteller meg hvilke filmer og serier jeg burde sjekke ut. Da er det verdt at de vet en god del om meg, sier Kosinski.
Misbruker du andres data, kan du kanskje tjene på det på kort sikt. På lengre sikt vil du straffes, mener forskeren.
– Du må huske at mangelen på privatliv også gjelder bedrifter. Så lenge mer enn én person er involvert i noe, vil det alltid være en sjanse for at det lekker ut. Dermed er det i bedriftenes interesse at alt man holder på med tåler dagens lys. Dette vil gi oss bedre og mer etiske bedrifter, sier Kosinski.
Kontaktperson:
* Sopra Steria, Director Marketing and Communication Scandinavia, Kristin Blix-Elton, mobil 970 28 616
Bildetekst:
KLIKKENE SIER HVEM DU ER. Forsker og psykolog Michal Kosinski ga deltakerne på Sopra Steria-konferansen Power of Sharing en leksjon i personvern. Foto: Sopra Steria
Om Sopra Steria
Sopra Steria er et ledende internasjonalt konsulentselskap med en av markedets mest omfattende tjenesteporteføljer innen digitalisering. Selskapet tilbyr strategiutvikling, IT-rådgivning, infrastruktur- og systemutvikling, digitale løsninger og drift. Sopra Steria bistår store private og offentlige organisasjoner i Skandinavia med å ta et digitalt lederskap innen sin bransje. Selskapet har 44 000 medarbeidere i over 20 land, og hadde en omsetning på 4,1 milliarder euro i 2018.
I Skandinavia sørger 2100 medarbeidere for en årlig omsetning på 2,9 milliarder kroner.
Les mer på www.soprasteria.no
