-Innovasjon må inn som et langt sterkere element i løpende prosjekter innen VA-sektoren, ellers vil miljøet fortsatt skades av arbeidene. Samtidig er vi nødt til å få på plass nye regler for anbud: Det må inn langt flere «skal» og «bør»-krav. Og anbudene kan med fordel bli mindre, og gi bedre plass til mindre aktører.
Charlotte Løvstad Asskildt er opptatt av bærekraft, og det er selvfølgelig for henne å skulle jobbe med det grønne skiftet. Hun kjenner likevel på at det er plass for å være mer inkluderende enn bransjen er nå:
-Jeg ønsker meg at VA bransjen hadde vært litt mindre lukket og litt mere ivrige på å lokke fram de gode ideene, få til et samspill mellom ideer, kapital og praktisk kompetanse som kan bringe oss sammen – og ikke minst fremover, sier hun.
Snuoperasjon
-Det er virkelig duket for en omfattende snuoperasjon, sier hun litt ettertenksomt, og utdyper: Vi må skape et rammeverk for anbud som stiller helt andre spørsmål enn det som gjøres i dag: Nemlig hvor bærekraftig er dette prosjektet, har vi utnyttet tilgjengelig teknologi? Vil vi kunne fremme innovasjon for VA-bransjen med de tiltak vi nå setter i gang? Finnes det teknologi vi kunne teste ut, eller kanskje allerede ER testet ut, og som vi kunne sette inn i prosjektene for å gjøre dem mer effektive og spennende?
-Hva må til framover?
-Jeg har lyst til å invitere med flere på laget: Alle dem som har gode ideer, gode produkter, eller som har ønske, vilje, innovasjonskraft og kapital til å kunne bidra til at VA-bransjen åpnes mer opp. Slik det nå er, opplever nok mange at den er alt for lukket. Fordi anbudene samtidig er blitt så voldsomt mye større, blant annet. Tenk deg dette: Du tar jo ikke sjansen på å legge inn et anbud på 20 millioner, dersom omsetningen din per i dag er på 8 millioner? Fallhøyden er rett og slett for høy. Så da blir du gjerne underentreprenør, etter at man har valgt løsninger som er håpløst gammeldagse – fordi det er en modell alle kjenner, og som gir en lav inngangspris, men hvor entreprenørene skaper sine marginer ved avvik og tilleggsbestillinger. Tenk om vi i stedet kunne få prosjekter som også i praksis er åpne for alle – også de ideene vi enda ikke har sett?
Tildelingskriterier
-Men det faktum at offentlig sektor – som jo er drivende i dette, kun vet prisen på alt, men ikke kjenner verdien av noe som helst, er vel neppe noe som kommer til å endres med det første?
-I alle fall ikke dersom vi ikke lykkes med å starte en debatt som kan bidra til å endre tildelingskriteriene. Jeg ønsker meg flere «skal» og «bør»-krav, noe som i seg selv vil styre bransjen i en mer positiv og grønn retning. Disse kravene burde brukes som styringsverktøy for fremtidige prosjekter. Får vi det på plass, samtidig som anbudene gjøres mindre og dermed mer tilgjengelige for flere, vil mange fler se muligheter for å bidra. Det er jeg sikker på at hele bransjen vil tjene på, og ikke minst samfunnet som helhet, sier hun ettertenksomt.
-Men en del vil kanskje reise bust overfor enda strengere krav?
-Det kan vel hende, men husk at vi i årevis har stilt krav i mange andre bransjer: Vi har stilt krav om produktsammensetning, barnearbeid, opprinnelsesland etc Klart vi kan sette lignende krav for alt vi gjør i VA-bransjen. Så vil det kanskje i sin tur føre til et sterkere innovasjonsbehov, men det tenker jeg er en god ting. Per i dag henger vi fast i tildelingskriterier som ikke stiller de riktige spørsmålene, og som hverken skaper bærekraft eller økonomi for aktørene. Dette er en vond sirkel, og miljøet er den store taperen. Husk at KUN 5% av alle rørene våre blir inspisert hvert år, og selv sa finner man massevis av uhumskheter som burde hav vært avslørt for mange år siden med innovative målemetoder. Vi bruker 143 år eller noe slikt på å fornye rørsystemet vårt. Tenk litt på det et øyeblikk: Hva hadde skjedd dersom noen hadde sagt til deg at du skal kjøre en bil i 143 år, og du skal aldri ha den på service. Du skal bare kjøre og kjøre så lenge det går. Og plutselig går det ikke lenger, slik vi dessverre så på Askøy tidligere i 2019. Det var såklart ikke uflaks. Det som er tilfellet, er at vi har flaks hver eneste dag, siden det skjer så sjelden.
240-300 milliarder
-Likevel er det vel et faktum at samfunnet må bruke sine ressurser forsiktig, og at man står overfor en fornying på kanskje opp mot 300 milliarder kroner?
