“Vi må innovere mer.” Ledere og politikere tar bølgen. Det høres fint og fremtidsrettet ut. Men er det mer innovasjon vi trenger?
Innovasjon er nyskaping. Nyskaping er bra, flytter oss fremover – som personer, grupper, virksomheter, kanskje som nasjon og sivilisasjon. Samtidig – nyskaping er ikke dagligdags. Nyskaping er eller fører til forandring. Muligheter som utnyttes og ideer som realiseres, lykkes og spres. Som forandrer liv, prosesser, utvikling, praksis. Store innovasjoner som dampmaskinen og mobiltelefonen, små innovasjoner som kaffekapsler og mikrobølgeovn.
Innovasjon kommer sjelden som lyn fra klar himmel – eller som Isaac Newtons berømte eple. Mens ingen har oppskriften på den perfekte idé-inkubator, er noen av ingrediensene gjengangere: Omgivelser, kompetanse, interesse, ressurstilgang. Dessuten er det vår erfaring at innovasjon på kommando ikke fungerer. Å levere ingrediensene og forvente innovasjon er som å samle byggematerialer og håpe på hus.
Sist, men ikke minst: Innovasjon skremmer. “Herreg…, skal vi innovere også nå?” Begrepet impliserer en ambisjon som er fremmed og ruvende for mange, kanskje de fleste. Mager grobunn for kreativitet og endrings-energi.
Derfor: Den voldsomme fokuseringen på innovasjon gir motsatt effekt. Begrepet vannes ut og blir til slutt meningsløst. Når politikere, næringslivsledere og journalister setter likhetstegn mellom ‘innovasjon’ og ‘gründer’, er forvirringen total. At én million nordmenn drømmer om å starte for seg selv, betyr ikke at vi har 1.000.000 innovatører in spe her til lands. Snarere at mange er misfornøyde med sjefen, jobben eller lønna. De som realiserer drømmen, fortsetter å gjøre det de kan best – med forbedringer for dem selv og resultatet, noen ganger det motsatte. Personlig initiativ og risikovilje har vi respekt for, men fallhøyden er beskjeden og innovasjon er det i beste fall unntaksvis.
I stedet kaller vi en spade for en spade, og satser på forbedring. Elektrikere, rørleggere og andre håndverkere som starter for seg selv, bidrar til forbedring via økt konkurranse, kanskje smartere jobbing og mer innsats. Ingeniører som finner alternative veier til målet, forbedrer. Forbedringene – uansett gruppe – kan bli nyskapende, men ikke på grunn av ‘blandakoret’ som roper på penger og innovasjon i media.
Derfor vårt råd om å fokusere på forbedring. Forbedring er en innstilling – et ‘mindset’ som forutsetter interesse, en viss risikovilje og åpenhet for forandring. Denne åpenheten er en viktig katalysator for både små og store innovasjoner. Selv i forskningsprosjekter med store mål og ditto forventninger er åpenhet for å tenke annerledes, forsøke alternative innfallsvinkler, utfordre etablerte sannheter typiske triggere for innovasjon.
Vi trenger mer innovasjon. Hvis forbedring blir regelen, har vi tilrettelelagt for innovasjon – for unntakene som bekrefter regelen: Lavere fallhøyde, garantert resultat. Forbedring er alltid bra og holdningen bak er riktig.
(Innlegget er hentet fra Helge Skrivervik sin blogg – myMAYDAY).