Norge bruker 311 milliarder i året på helse, men kun 1 % av dette brukes på utvikling av teknologi innen helsesektoren. – Dette skyldes mangel på kunnskap hos politikere og helsebyråkratiet. De er rett og slett ikke klar over hva slags muligheter som ligger der ute, mener seriegründer Flemming Hegerstrøm.
Ingen andre land i verden bruker mer penger på helse enn Norge. Hele 16 % av vårt brutto nasjonalprodukt går til helsesektoren, noe som utgjør ca. 311 milliarder i året. Men av dette er det bare en brøkdel som brukes til å utvikle ny teknologi.
–I dag investerer vi aller mest i arbeidskapasitet, men utbyttet vi får av det er på lang sikt svært liten, mener Hegerstrøm, som siden 2004 har jobbet som administrerende direktør i sitt eget med-tech selskap Hospital IT, som spesialisert seg på å levere tekniske løsninger til helsesektoren.
Statistisk sentralbyrå presenterte i 2014 flere rapporter som kartla hvilke utfordringer som venter det norske samfunnet. I følge rapporten “Helsefakta – Norge i verden – fakta om helsetilstand og helsetjenester i Norge”, vil vi se store utfordringer for helse- og omsorgssektoren allerede fra år 2025, da det ventes å komme en kraftig økning i andelen av befolkningen over 80 år. Dette vil høyst sannsynlig ha en markant innvirkning på både oppgaver og utgifter knyttet til helse – og omsorgstjenester fremover, da det er de aller eldste som er storforbrukere av helsetjenester.
For å kunne møte utfordringer i helsesektoren fremover, vil bruken av teknologi spille en viktig rolle. Ifølge Hegerstrøm, finnes det derimot fortsatt en enorm kunnskapsløshet blant politikere og helsebyråkratiet, fordi de rett og ikke ikke klarer å se eller forstå hva slags muligheter som ligger i bruken av teknologi.
– Vi har infrastrukturen og god trådløs dekning over hele landet, men vi bruker ikke penger på å anskaffe, utvikle det og anvende teknologiske verktøy. Politikerne forstår viktigheten av infrastruktur, fordi det er et begrep de kjenner og kan forholde seg til, men de forstår ikke viktigheten av å kombinere infrastruktur med teknologi.
Roboter er ikke fremtiden
I Norge er én av åtte ansatt i helsesektoren, der arbeidsdagen ofte består av veldig mange manuelle prosesser. Er man for eksempel sykepleier i kommunen i dag, er de aller fleste avhengig av selvskrevende journaler og dialoger med andre sykepleiere for å få informasjon om hva som har blitt gjort før de kom på jobb og hva pasienten trenger. Er du derimot en selvstyrt pleier, så får du all denne informasjonen rett inn på mobilen din.
– Mange tror det er roboter som kommer til å erstatte sykepleieren, men dette er feil. Hva vi kommer til å se derimot, er selvstyrte sykepleiere. Dette gjør at du som sykepleier kan jobbe mye mer selvstendig, ettersom du kan ta beslutninger på egenhånd. Ved å bli kvitt en del oppgaver får man også mye tid til overs som kan brukes på andre oppgaver, sier Hegerstrøm.
Virtual reality – fremtidens rehabliteringsform?
Under Oslo Innovation Weeks foredrag “Innovation, VR and gaming in health and rehabilitation”, kunne man se at også virtual reality åpner opp for mange nye muligheter innen helse. Ikke bare kan bruk av spill trene opp oppmerksomheten til barn med ADHD, men virtual reality og spill kan gjøre rehabilitering av slagpasienter mye mer effektiv. Sunnaas HF er for eksempel en av flere norske helseforetak som har begynt å implementere bruk av spillteknologi i rehabiliteringen.
Virtual reality vil også kunne bli et viktig læringsverktøy i fremtiden, når det kommer til å utdanne helsepersonell.
– Noen av de største utfordringene vi har er hvordan vi skal undervise flere med færre ressurser. En annen utfordring er hvordan vi skal lære leger og sykepleiere til å anvende og analysere kunnskapen de sitter inne med på best mulig måte. Bruk av virtual reality gjør at man kan visualisere hvordan kroppen ser ut og hvordan den fungerer og reagerer. Vi kan gi den virtuelle personen dysfunksjoner og få elevene til å undersøke og diagnostisere den som om det skulle være en ekte person. Dette gjør blant annet skillet mellom studiene og den fremtidig arbeidshverdagen mye mindre, forklarer Dan Lejerskar, CEO og Co-founder av EON Reality, et multinasjonalt selskap som lager virtual og augmented reality verktøy.
