Maritim industri – et hav av muligheter

Norsk maritim næring er godt rustet til å lede og vinne globalt. Men da må vi fortsette å tenke stort, langt og nytt, skriver DNVs Bjørn Haugland og skisserer seks fremtidsområder. 

For kort tid siden deltok jeg på FNs klimakonferanse i New York. Aldri før har så mange verdensledere samlet seg for å diskutere de store utfordringene vi står overfor når det kommer til klimaendringer.

Mye vekt har blitt lagt på det påfallende fraværet av stormakter som Kina, India og Tyskland. Samtidig sitter jeg igjen med et inntrykk etter toppmøtet av at verden for alvor begynner å ta inn over seg at fremtiden ikke blir som før.

Den massive oppslutningen av politikere, samfunnstopper og ledere fra næringslivet som i New York unisont gav et tydelig budskap om alvoret i situasjonen. Det er en for meg en klar indikasjon på at «tidevannet er i ferd med å snu» – transformasjonen har startet og vi er på vei inn i lavkarbonsamfunnet. Dette gir store muligheter – også for norsk maritim industri.

Så hva betyr dette for Norge, og hva er de viktigste endringsindikatorene?

Norge er hjem til mindre enn en promille av verdens befolkning, men som en maritim stormakt har vi i generasjoner bygget opp en global posisjon innen shipping.  De siste 40 årene har vi bygget tilsvarende ledende posisjoner innen olje, gass og offshore. Disse posisjonene er basert på verdensledende kompetanse og teknologi som er utviklet av norske selskaper i tøff konkurranse med utenlandske aktører. Den maritime næringen i Norge gir i dag arbeid til over 100 000 mennesker og skaper verdier for svimlende 160 milliarder kroner i året. Dette er imponerende, selv i et globalt perspektiv.

Men fremtiden er ikke hva vi er vant til. Den veksten vi har bygget vår velstand på blir nå utfordret.

Tidligere denne måneden annonserte Rockefeller Foundation, selve symbolet på den amerikanske oljealderen, at organisasjonens filantropiske arm, Rockefeller Brothers Fund, vil selge sine investeringer i fossilt brensel. Over de siste årene har mer enn 180 institusjoner samt hundrevis av velstående personer besluttet å selge sine eiendeler knyttet til fossilt – og begynt å investere i renere energi kilder.

Norge må, som et stort oljeproduserende og -eksporterende land, ta disse endringene inn over seg.  Ja – vi vil ha befolkningsvekst, urbanisering og en økende middelklasse som vil kreve mer energi i årene fremover. Men vårt energisystem er i rask endring og det er viktig å forstå driverne i dette skiftet.

Eller som den norske fornybar-investoren Jens Ulltveit Moe uttrykte i sine avsluttende kommentarer på ONS i Stavanger for noen uker siden, “å investere i fossil brensel i dag er som å investere i tobakk for 40 år siden”.

Norge og fremtiden

For å sikre at Norge også i framtiden skal være en verdensledende maritim nasjon, må vi sørge for at næringen er konkurransedyktig og har evne til å omstille seg.  Vi må se den maritime næringen i en større sammenheng. På mulighetene som ligger i, på og under havet.

La meg belyse noen områder som er viktig for en fortsatt god utvikling.

• – Kompetanse: Norge er et høykostland og vi kan først og fremst konkurrere på kompetanse globalt. I den maritime industrien er praktisk erfaring fra sjø, koblet med forskningsbasert kunnskap en nøkkel til innovasjon i hele verdikjeden. Vi må tilrettelegge slik at vi fortsetter å utvikle kompetanse i hele verdikjeden og samtidig allokerer nok ressurser til forskning og utvikling. Kompetanse er grunnleggende for å gi oss den endringskraften vi trenger.

• – LNG som drivstoff i en overgangsfase: LNG er et meget realistisk alternativ til den forurensende tungoljen. Norge er i dag verdensledende på bruk av LNG som drivstoff for skip, mye takket være en bevisst satsing fra næringslivet og med gode støtteordninger fra myndighetene. NOx fondet er et godt eksempel på dette. Norsk LNG-satsing har lagt til rette for grønn verdiskaping i det norske samfunnet og dermed skapt nye muligheter for norsk næringsliv å ta globale posisjoner. På lang sikt bør vi gå helt vekk fra fossile brennstoff, men i en overgangsfase er LNG et realistisk og godt alternativ til dagens tungoljer.

• – Elektrisk fremdrift: Maritim anvendelse av batterier er av nyere dato, men interessen har økt betydelig de siste to årene i parallell med den eksploderende interessen for el-biler. Full-elektriske skip og hybride skip med dieselmotorer og energilagring i store batterier kan gi betydelige reduksjoner i drivstoffkostnader, vedlikehold og utslipp, samt forbedret fartøyrespons, regularitet og sikkerhet i kritiske situasjoner. Dette er en utvikling vi vil i første omgang se i kystnær trafikk hvor de økonomiske fordelene driver dette frem.

• – Informasjon og kommunikasjonsteknologi: Endringstakten i informasjon og – kommunikasjonsteknologi vil fortsette å akselerere. Fremskritt innen lagringsteknologi, databehandling, sosiale medieplattformer, «connectivity» og stadig flere produkter som inneholder sensorer er noen av faktorene som vil drive denne endringen. I løpet av de neste årene vil denne utviklingen skape en mer samordnet og integrert maritim sektor. Mer data vil bli samlet inn, analysert og integrert i beslutningsprosesser på alle nivå, nye forretningsmodeller og nye aktører vil oppstå. På dette område har en til tider konservativ maritime bransje mye å gå på.

– Autonome systemer: I DNV GL har vi nylig utviklet et konseptskip for kystfart som er grønnere, smartere og sikrere enn konvensjonelt drevet fartøy. Konseptet – «ReVolt» – er autonomt, ubemannet, fullt batteridrevet og svært effektiv. I stedet for å bruke olje drives skipet av et batteri på 3000 kWh og har en rekkevidde på 100 nautiske mil.  De fleste av ulykkene til sjøs skyldes menneskelig svikt – ubemannede fartøyer tar denne faktoren ut av ligningen. Det beste av alt – teknologi en er allerede tilgjengelig.