En ny rapport avdekker at forskningsinstituttene mangler handlingsplaner for likestilling og at ingen av våre universiteter er fornøyde med eget mangfoldsarbeid.
Rapporten med navnet Fra visjon til praksis er en kartlegging av hvordan forskningsinstitutter, høgskoler og universiteter jobber med likestilling og mangfold.
Kartleggingen viser at det er store forskjeller mellom institusjonene.
– I vårt utvalg ser det ut som at de største institusjonene – universitetene, og i noen grad høgskolene – har institusjonalisert arbeidet med likestilling og mangfold i større grad: de har oftere handlingsplaner og/eller likestillingsutvalg, og de setter av mer ressurser til arbeidet enn mindre institusjoner, sier Sabina Tica, rapportforfatter og stipendiat ved Universitetet i Oslo.
Ingen av respondentene ved universitetene vurderer arbeidet for etnisk mangfold som bra, og under halvparten av de spurte forskningsinstitusjonene samlet sett.
Er likestilling alles jobb, men ingens ansvar?
Likestillingsforsker og leder for CORE – Senter for likestillingsforskning Mari Teigen peker på at likestillingsarbeid må forankres, helst i ledelsen ved en institusjon.
– I Likestillingsutvalgets rapport (NOU 2011: 18) pekte vi på at en integreringsstrategi uten at ansvaret var institusjonelt definert og forankret, kan føre til at likestilling blir alles jobb og ingens ansvar, sier Mari Teigen.
– Det er heller ikke uten betydning hvor ansvaret forankres; jo nærmere det er de sentrale og viktige beslutningene, dess bedre, mener Teigen.
Likestillingsarbeid gjør hele institusjonen bedre
Det er Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) som har gjennomført spørreundersøkelsen rettet mot norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner på høyere nivå. Målet har vært å undersøke hvordan ulike forskningsinstitutter, høgskoler og universiteter organiserer og vurderer arbeidet med likestilling og mangfold.
– Likestillings- og mangfoldsarbeid gjør instituttene bedre, ikke bare fordi man vil unngå diskriminering og urettferdighet, men det hever også kvaliteten på forskningen, sier Ingeborg Palm Helland, forskningssjef ved Norsk institutt for naturforskning og medlem i Kif-komiteen.
Korona – liten effekt
Når det gjelder virkninger av koronapandemien for arbeidet med likestilling og mangfold, fant kartleggingen at den har hatt liten effekt.
– Men vi ser at forskningsinstitusjonene er særlig opptatt av situasjonen til internasjonale forskere og studenter, og risikoen for økte kjønnsforskjeller som følge av koronapandemien, sier rapportforfatter Sabina Tica.
