Samfunnet vi lever i og virksomhetene vi arbeider i endres raskere enn noen gang tidligere og spørsmålet tvinger seg frem; Hvordan sikrer vi Norges innovasjonsevne i en verden preget av økonomisk og politisk uro, store teknologiske skift og en klimakrise som ikke lenger kan neglisjeres?
(Kommentaren ble først publisert som del av Aftenpostens bilag Innovasjon og forskning)
Innovasjon handler om å bli bedre enn de beste, tørre å tråkke opp nye løyper og om å flytte grenser. Det handler også om å koble de beste hodene med nye tanker, og ikke minst handler det om å gjøre om nye tanker til konkrete produkter og tjenester. Nettopp her ligger årsaken til at forskning og innovasjon henger sammen som julegløgg og pepperkaker.
I Norge har vi tradisjonelt vært dyktige til å utnytte våre naturgitte ressurser som skog, fisk, mineraler og oljen. Som oftest har myndighetene lagt til rette med gode incentivordninger og gunstige fradragsordninger. Over tid har så privat kapital utviklet virksomhetene videre. Sammen har således offentlige incentiver og privat kapital bygget og utviklet landet.
Når det gjelder digitaliseringsbølgen, som noen later til å tro begynte nylig, er situasjonen dessverre en helt annen. Her har politikerne unnlatt å agere i år etter år, og den største unnlatelesesynden er at de over lengre tid, tilsynelatende bevisstløst har bygget videre på et sett av politiske rammebetingelser som motarbeider det de i realiteten ønsker.
Til tross for at det er en politisk prioritert oppgave å heie frem flere gründere og flere vekstskapere, legger IKKE dagens skattesystem til rette for omstilling og nyskapning.
Norske politikere har mislyktes med å sikre tilgang til risikovillig kapital for gründere med høye vekst- og innovasjonsambisjoner, og støtten til de som får slik støtte deles i altfor stor grad ut etter tombolametoden. Det virker å være de selektive støttetiltakene som dominerer, og politikere virker å være mer opptatt av neste ukes VG oppslag og kortvarige politiske kompromisser.
Min oppfordring er at regjeringen snarest mulig inviterer de som har skoene på til å gjøre dagens incentivordninger mer målrettet og bedre egnet til å skape nye vekstvinnere.
Få også på plass en langt sterkere satsing på forskning og innovasjon i et bedre samspill med det private næringsliv og la våre forskere og gode hjelpere på offentlig lønn jobbe gratis i 3 måneder annethvert år for de som tør å satse. Det må også være lov å be Innovasjon Norge om å benytte sine midler betydelig bedre enn i dag. Moods of Norway fortjente støtte de første årene, ikke etter at eierne hentet ut 60 millioner i utbytte. Norsk Hydro må gjerne bygge ut sin fabrikk, men det er offentlig galskap å gi 1,6 milliarder av fellesskapets penger til et selskap som har vært børsnotert i over 100 år.
Bilaget du nå leser er viktig, og som serieentreprenør med over 1200 arbeidsplasser på samvittigheten minner jeg om nyskapning ikke kan vedtas. Realiteten er at nyskapning drives frem av dyktige forskere og ditto innovatører, – det er de som er Norges fremtidsarkitekter. La oss sørge for at insentivordningene derfor treffer disse!
Vi ønsker lykke til på reisen som jo er alt annet enn risikofri – og minner om at alternativet til innovasjon innebærer en stille aksept av forvitring.
