Kunsten å koke suppe på en spiker – og ende opp med et kjønnssegregert festmåltid.
(Motsvar til IKT-sjef Heidi Austlids kronikk i Computerworld/Dagbladet)
En av de som ofte gleder med en god penn, er lederen av IT-selskapenes egen interesseorganisasjon, Heidi Austlid i IKT Norge. Med over 300 medlemmer mangler hun ikke kampsaker.
Hun kunne feks, slik vi på InnoMag har gjort, nevnt at selv om 33% av gründerbedrifter i Norge blir startet av kvinner, er kun 0.99 % av teknologigründerne kvinner. Alternativt kunne hun jo fokusert på hva IKT Norge vil gjøre med et statsbudsjett omtrent kjemisk renset for godbiter for næringen.
Stor var derfor overraskelsen da jeg i helgen kunne lese at min siste kronikk hadde gjort meg til hovedtema og fokus for hennes vrede. Ja, hun hadde til og med satt kaffen i halsen, og det gjaldt visstnok de fleste i IKT-bransjen. Hva skyldes så kaffesølet?
Årsaken er visstnok billige kjønnspoeng og oppfordring til kjønnssegregering (?!) fordi jeg skriver at «Damene kommer, og de vil gjøre oss smartere og langt mer effektive – og våre kunder vil elske dem. Så har du ikke vært på date med en av de virtuelle damene bør du komme i gang.»
Utgangspunktet var at den amerikanske leverandøren IPSOFT hadde invitert et femtitalls sentrale aktører til å høre hvordan deres virtuelle robot som lyder navnet Amalia, hjelper blant annet Klarna med å behandle kundehenvendelser langt smartere og bedre enn tidligere. I min kronikk trakk jeg parallellen mellom det IPSOFT leverer og det Kommuneforlaget, Amazon og Apple utvikler, – og siden alle de tre amerikanske IT-gigantene har valgt ulike kvinnenavn til sine AI initiativ (Amelia, Alexa og Siri), var jeg tabloid nok til å titulere kronikken « AI, AI – for noen damer».
Med tanke på at Computerworlds lesere stort sett jobber med IT antok jeg at de fleste innså at AI står for Artificial Intelligence, og at det var snakk om virtuelle damer bestående av smarte kodelinjer. Mitt innlegg handlet således ikke om kvinner i det hele tatt, poenget var å hjelpe leserne til å innse at tiden er inne til å gjøre seg kjent med AI-teknologien. Også Heidi Austlid i IKT Norge innså nok det, hun nevner i hvert fall at jeg muligens prøvde å få fram et viktig poeng om kunstig intelligens, roboter og digitalisering i næringsliv og offentlig sektor.
Likevel finner hun det opportunt å henge meg ut som en som «objektiviserer kvinnerollen» og tolker innlegget som at jeg ikke er opptatt av å skape kjønnsbalanse og mangfold. Dette er å gå langt over streken og slett ikke er en generalsekretær i IKT Norge verdig.
Hadde Austlid tatt seg tid til å forstå kronikken ville hun innsett at jeg beskriver fakta, og hun må gjerne kritisere de amerikanske IT-gigantene fordi de velger å pakke sin teknologi inn i kvinnenavn, og benytter kvinnelige modeller til å menneskeliggjøre teknologien. Det gjør hun imidlertid ikke. I stedet er hennes respons med kaffen i halsen å løpe til tastaturet og rable ned noen sinte ord om hvor fordummende mitt innlegg var. Vel, basert på hennes svar kan det jo virke som hun hadde rett.
Ikke bare er det drøyt å gjøre meg til talsmann for kjønnssegregering, manglende kjønnsbalanse og mangfold, – det oppleves direkte tarvelig når hun i tillegg hevder å ha flesteparten i bransjen bak seg i sitt syn. Har jeg vært objektet for en egen spørreundersøkelse i uken som gikk eller er det kun et billig retorisk grep uten sannhetsgehalt IKT-bransjens fremste talskvinne her benytter seg av?
Det er ærlig sak å innrømme at man ikke forstår eller liker kronikken jeg skrev, men det er ikke OK å så til de grader la ballen ligge for i stedet å gjøre det hele til et personlig angrep.
Jeg har i mine 30 år i norsk IKT-bransje, som leder av 11 ulike IT-virksomheter med til sammen flere tusen medarbeidere, ikke opplevd maken til suppekoking på en virtuell spiker.
Det styggeste grepet er likevel at Austlid også velger å publisere personangrepet i Dagbladet, på den måten introduseres jeg for lesere som ikke har hatt anledning til å lese kronikken i Computerworld, og henges ut som talsmann for både kjønnssegregering og det som verre er. Ikke greit!
Som Computerworlds lesere vet støtter jeg arbeidet med å få flere kvinner til bransjen, og det er mulig at ordet date med hell kunne ha vært strøket. La meg derfor avslutte med å minne om at vi i bransjen slett ikke mangler viktige saker å sloss for. Nettopp derfor er det så trist at Austlid i kronikken bidrar til det motsatte av å holde fokus på hvordan teknologi kan bidra positivt til samfunnsutviklingen fremover når hun velger å gå til personangrep og ty til påstander tatt ut av løse luften!
Det er sjelden jeg siterer Ari Behn, men dette var trist som faen!
