Som leder av forskningssenteret Digital Innovation for Sustainable Growth (DIG) ved Norges Handelshøyskole, er han grunnleggeren av Norsk kundebarometer (NKB) og Norsk innovasjonsindeks (NII). To av de sentrale indeksene norske virksomheter kan benytte for å se hvordan de rent faktisk oppfattes av sine kunder.
Tor er også medlem i juryen som stemmer frem Norges 25 mest innovative virksomheter og han fører en drivende god penn som lesere av norske aviser ofte kan nyte, – og han er ikke redd for å tale «Roma» midt imot. I sommer har han advart mot å gjøre permisjonsordningen til en sovepute for virksomheter som utsetter å gjøre høyst nødvendige grep. «Offentlige støtteordninger som fryser fast ressurser i virksomheter som ikke er liv laga, er det motsatte av hva en omstilling av norsk økonomi krever» konstaterer han.
Vi valgte en koronasikker restaurant i vannkanten i Vollen for intervjuet og det ble en interessant samtale med landets kanskje ledende stemme innen innovasjonsområdet.
– Norske ledere er muligens verdensmestre i oppstrømsinnovasjoner (innovasjoner som øker produksjonseffektivitet eller vare og tjeneste kvaliteten), men de fleste har dessverre pistrete muskler når det kommer til nedstrømsinnovasjoner som er av verdi for kundene, klinger det umiddelbart på klar Bergensdialekt så snart vi har satt oss ned. Han fortsetter engasjert…
Kvalitet er utvilsomt billetten for å komme inn i markedet, men det er innovasjon som er billetten for å bli værende i markedet.
– De fleste norske ledere har i dag fokus på invensjon (oppfinning av nye ting), men de fleste har alt for lite fokus på innovasjon (invensjoner som er nyttige og kan nyttiggjøres). Kvalitet er utvilsomt billetten for å komme inn i markedet, men det er innovasjon som er billetten for å bli værende i markedet. Med det mener jeg at de fleste overdriver fokuset på invensjonen og underinvesterer i markedsarbeidet som grunnlag for en vellykket innovasjon. Jeg vil gjerne gi norske ledere et ektefølt kompliment for den flotte jobben de gjør når det gjelder inkrementelle innovasjonsskritt, men de glemmer altfor ofte nedstrømsinnovasjonen. Synd, fordi det er denne typen innovasjon kundene opplever og verdsetter.
Tor er selv utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole, har en mastergrad fra Handelshøyskolen BI hvor han i mange år var professor i markedsføring og prodekan og har sin doktorgrad fra Stockholm Business School. I tillegg har han også vært innom Stanford og Harvard Business School. På vårt spørsmål om hva han brenner for glemmer han helt sine blåskjell og legger entusiastisk avgårde på flere argumentasjonsrekker.
– I en moderne økonomi som Norge, står tjenester for nesten fire femdeler av vår samlede verdiskaping og sysselsetting. La oss derfor ikke glemme at selv om teknologi har blitt et viktig element i produksjon og levering av tjenester, er tjenesteøkonomien først og fremst en økonomi hvor mennesker skaper og opplever noe sammen. Derfor er samarbeid og gode verdinettverk så viktige og derfor åpner vi nå DIG der noen av Norges ledende private og offentlige virksomheter har tatt ansvar for et nasjonalt tverrfaglig forskningssenter innen digitale innovasjoner for bærekraftig vekst. Selve åpningen vil foregå på Norges Handelshøyskole 1. september og deler av seansen vil streames.
DIG har i samråd med partnerne valgt ut fire forskningsområder:
1. Adopsjon av tjenester og teknologi
2. Digital verdiskaping og innovasjon i forretningsmodeller
3. Strategier for og i digitale økosystemer
4. Radikale organisatoriske endringer som følger av nedstrømsdigitalisering
Blåskjellene er fortært og intervjuet har blitt til en spennende samtale om muligheter og utfordringer.
Både ukens leder og intervjueren er skjønt enige om at innovasjonsinnsatsen bør og må måles, men vi er også enige om at dette er vanskelig. Tor’s innsats på området er slik vi i InnoMag ser det grovt undervurdert.
Likevel er innovasjonsindeksen han har utviklet og lansert sammen med professor Line Lervik-Olsen, BI, og førsteamanuensis Seidali Kurtmollaiev, Høyskolen Kristiania, i ferd med å bli en suksess, – og nylig besluttet Open Innovation lab of Norway å gå for indeksen som et viktig verktøy i arbeidet med
å bli bedre på å måle innovasjon. I et nasjonalt perspektiv er dette viktig, men enda viktigere er det nok at universiteter i både Sverige, Finland, Danmark og USA også har hevet seg på. Professoren som forsker på innovasjonsfeltet er i ferd med å lykkes med to sentrale indekser – ikke dårlig!
– Du må huske på at forskningsspørsmål knyttet til innovasjoner i forretningsmodeller eller markedstilbud – hvordan vi skaper verdier, leverer verdier, kommuniserer verdier, og fanger verdier – bare blir viktigere i den tiden vi står foran, forklarer han meg, før han legger til – og i dette arbeidet er Norges Handelshøyskole førende. Likevel er de økonomisk administrative forskningsmiljøene mer eller mindre fraværende når det gjelder støtte fra Norges forskningsråd. Kanskje finner vi her noe av grunnen til at de aller fleste innovasjoner flopper i markedet, de fleste entreprenører går konkurs, og at de fleste virksomhetene ikke vokser tilstrekkelig?
Det er som kjent ikke lett å målbinde en vaskekte bergenser, – og når det gjelder ukas leder ville det vært kontraproduktivt å forsøke. Vi tror de fleste av InnoMags lesere er med oss på at innovasjonseksperter av hans kaliber bør løftes opp og frem, for han er selv en som løfter frem gode norske innovatører som skaper reelle verdier.
