Hoppensprett barnehage eksperimenterer med noe så utradisjonelt som de syv gode vanene, av bestselger og lederguru Stephen Covey. Han er en av mine favoritter!
Av Trude Dybendahl. Tidligere verdensmester langrenn, sertifisert coach og mental trener.
”Det forundrer meg litt hvor villige vi er til å eksperimentere når det gjelder barn, og særlig små barn, når man vet hvor viktig barnehagen er for barnas utvikling”, sier pedagogikkprofessor Thomas Nordahl. Nei, eksperimentering må da være helt passe, tenker jeg. Som voksne har vi jo kommet inn i samfunnsnormen, og mye av løpet er kjørt. Voksne lærer tregere enn barn. Barn suger til seg!
Jeg vil legge til: Kanskje skal vi vokte oss vel for å kalle dette eksperimentering? Covey kan knapt sies å være eksperimentell, heller godt bekreftet i et voksent segment. Den pedagogikk som benyttes overfor barn er selvfølgelig tilpasset barn! De mellom-menneskelige prinsippene er de samme, og det er det viktigste.
Det vi trenger av nye generasjoner er de som tør tenke annerledes, oppføre seg annerledes –og å få støtte av likesinnede som synes dette er helt fint. Av likesinnede som ikke er redde for at noen går utenom normen.
Derved får vi unike individer som kommer med innspill til nye løsninger, og de er åpne for andres nye løsninger. Hvilket er svært viktig i den verden vi lever i, med behov for innovasjon og utvikling på alle fronter i samfunnet!
Mer forskning
Vi snakker altså om syv gode vaner! Hvorfor ikke få inn de gode, mellom-menneskelige allerede fra barnsben?
”Nei, det skal vi forbeholde de voksne!”, svarer skeptikerne, som etterlyser mer forskning, og er bekymret for at ”hva som helst” er lov i barnehagene. Utrolig, sier jeg!
Dersom alt skulle vært bevist virkningsfullt med flere forskningsrapporter før vi gjorde noe, ville vi jo aldri kommet noen ny vei!
Jeg har stor tillit til at det er rimelig kompetente og oppegående ledere i denne barnehagen, som er en av de fremsynte, dristige som tør gå utenom normen. Nettopp fordi de helt sikkert er opptatt av hvordan vi voksne kan bidra til at barn og ungdom blir tryggere, mer involverende og samskapende i voksen alder. Det er vel mange forskningsrapporter som kan referer til sinne, depresjoner, mishandling og stress –for å nevne noe. Og hvor kommer så alt det fra?
Trenger vi å være psykologer for å forstå at det handler om underliggende årsaker, som selvfølgelig er sammensatte, men raskt kan nevnes: Når mennesker ikke er trygg på seg selv, ikke er autentisk, innerst inne ikke opplever seg som gode nok, savner både støtte og selv-støtte, da er noen av konsekvensene: vanskelig å være grensesettende, tør ikke gjøre annet enn vanen, blir irritert, kan være oppfarende, er bekymret og mestringsglede er mer fraværende. Dette kan oppsummeres kort: Indre stress som synes i ulike former for omverden. Hoppensprett barnehage tar sikte på å utvikle kvaliteter som virker preventivt på dette; bra!
Lærer av veien de går
Tenk å lære om vinn-vinn filosofi heller enn hvordan gjøre meg selv mest bemerket og størst, nettopp ved at barna får utforske de syv vanene allerede i ung alder. Tenk i en praktisk hverdag å leke å lære slik at de kan bryte den kultur- og samfunnsarven det er å måtte prestere for å ha verdi, at de heller får være i det ”rommet” hvor deres egen mening og identitet kan få vokse frem etter hvert som de vokser til!
Hva så om noe ikke fungerer helt optimalt i Hoppensprett barnehage?
Aha! Det er noe som ikke gikk som de forventet! ”Hva var de vi sa?!”, kan bedre viterne påberope seg.
La de bare rope! Den som tør gå nye veier, de ikke opptråtte stiers land, lærer selvfølgelig av veien de går! Og korrigerer helt sikkert kursen.
Uansett er gevinsten garantert mye større for barna, barnehagen og de som tør å la inspirasjonen fra Hoppenspretten lede til at også de tar etter -så stor at vi ikke kan la være!
Det store skjer i det små. All ære til de som tør å handle annerledes! Til og med med anerkjente verktøy og metoder i ryggen.
