En kronikk av Tor W Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd
Den lenge varslede eldrebølgen krever at vi må tenke nytt med hensyn til hvordan vi kan øke produktiviteten i helsevesenet uten å miste kvalitet og omsorg av øye.
En nylig artikkel i Washington Post med tittelen “Sykehusledere elsker KI. Leger og sykepleiere er bekymret,” så på mulige fordeler og risikoer ved KI i helsevesenet. Ifølge artikkelen er sykehusledere mer ivrige etter å ta i bruk KI-teknologier, enn leger og sykepleiere som gir uttrykk for bekymring over hvordan KI kan påvirke deres arbeidsplass. Vi kan anta at det samme gjelder i Norge.
Selv om frykten for at KI kan erstatte helsearbeidere er forståelig, er det viktig å merke seg at KI faktisk kan forsterke helsearbeidernes ferdigheter. Et utmerket eksempel på dette er en studie som viste at KI tolkninger av mammografibilder oppdaget 20 prosent flere tilfeller av brystkreft enn radiologer. Vi kan anta at når radiologer jobber sammen med KI, vil resultatene bli enda bedre.
En betydelig tidstyv for helsepersonell er kontor- og papirarbeid. Ved å innføre KI for å automatisere rutineoppgaver, som å avtale timer og dokumentbehandling, kan helsearbeidere frigjøre verdifull tid til pasientomsorg. Ved Cleveland Clinic i USA har de ved hjelp av KI redusert ventetiden for kreftpasienters konsultasjoner med 80 prosent. Vi kan anta at gleden pasientene føler ved dette er stor.
KI har også en betydelig innvirkning på behandlingskvaliteten. Massachusetts General Hospital fant at ved å bruke KI-algoritmer for å analysere pasientdata, kunne de identifisere risikofaktorer for komplikasjoner med en presisjon på 95 prosent. Dette førte til raskere intervensjon og bedre pasientresultater.
Andre områder hvor KI kan gjøre godt er ved å personalisere behandlingsplaner og -metoder basert på pasientenes individuelle genetiske sammensetting. Dette kan føre til en økning i effekten av behandlinger og redusert risiko for bivirkninger. KI kan også bistå forskere til økt forskningseffektivitet og ikke minst utvikle nye medisiner.
Men alt er ikke rosenrødt. Det er viktig at vi forholder oss til risiko som er knyttet til KI i helsevesenet. En rapport fra American Medical Association viser at i noen tilfeller kan KI-baserte diagnoseverktøy lede til feildiagnostisering. En vesentlig årsak er at treningen av algoritmene som ligger til grunn for de KI-genererte diagnosene, er basert på skjevheter i treningsdataene (bias). I praksis betyr det at de dataene som algoritmene er trent på kommer fra et ikke-representativt utvalg av populasjonen. Derfor er det nødvendig med strenge retningslinjer og kvalitetskontroller for å minimere slike feil.
Fordelene med KI i helsevesenet er store, men det er nødvendig med grundige retningslinjer, kvalitetskontroller og etikk for å sikre at KI brukes til det beste for pasientene. Ettersom teknologien utvikler seg raskt, vil helsevesenet kunne organiseres på andre måter og gi enda bedre omsorg og behandling til alle pasienter, noe som både nåværende og ikke minst kommende generasjoner vil nyte godt av.
