Mange vil hevde at vi lever i et postfaktuelt samfunn der alternative data og fake news er blitt del av allmennspråket. Samtidig ruller kunstig intelligens inn på stadig flere arenaer for å kompensere for vår naturlige dumhet.
(Denne artikkelen ble først publisert i årets papirutgave av InnoMag. Kjøp Innovasjonsmagasinet på Narvesen eller på vår webshop HER)
Fremveksten av web2.0 med sosiale medier som Facebook, Twitter, Snapchat har til dels tatt de tradisjonelle medienes plass i hverdagen vår. Algoritmene serverer oss nyheter og fører oss rett inn i filterboblen der vi får stadig mindre av det vi ikke liker, enten dette er politiske synspunkter, tidsbilder av våre venners gjøremål eller tips om varer og tjenester som kanskje kunne være mål for neste handleimpuls.
Sosiale medier og blogger forkledt som ekte nyhetsinstitusjoner, har skapt nye forretningsmodeller for personer med lav moral, men med en viss teknisk kyndighet. De har tatt Noam Chomskys forståelse av hvilken oppgave mediene har på alvor. I boken Manufacturing Consent: The Political Economy of the Mass Media (Herman og Chomsky, 1988) fremstiller forfatterne avisene som propagandamaskiner, der deres egentlige produkt er leserne som de selger til annonsørene. Avisenes oppgave er å samle et publikum hvis oppmerksomhet kan selges til annonsører, hvilket var akkurat hva 23 år gamle Cameron Harris gjorde høsten 2016.
Harris kjøpte domenet Christian Times Newspaper, og inspirert av Donald Trumps utsagn om valgfusk, fyrte han av ”nyheten” om ”Tens of thousands of fraudulent Clinton votes found in Ohio Warehouse”, komplett med et passende illustrasjonsbilde han fant på nett. I tillegg opprettet han en rekke Facebook-kontoer slik at han kunne begynne å dele saken viralt – noe som i følge New York Times ble gjort mer enn 6 millioner ganger.
En rekke personer både i og utenfor USA, med kunnskap om hvordan annonsesystemene på nett fungerer, kastet seg på bølgen for å utnytte vår naturlige dumhet. Hvis du kan samle en stor nok leserskare, kan du tjene penger på det uansett hva du publiserer på sidene fordi annonsesystemene som benyttes i dagens mediesamfunn er tilgjengelig for alle som vil bruke dem. Teknologisk innovasjon har flyttet oss fra industrisamfunnets push-kultur til det digitale nettsamfunnets pull-kultur. Redaktørene som garanterte for kvalitet og et visst nivå av sannhet, er erstattet av faktaresistente kuratorer uten andre ambisjoner enn å fore ”the audience” med noe de vil ha, helt i tråd med Chomskys forståelse av mediene.
Redaktørplakatens etiske bakteppe er erstattet av en grådighetskultur som utnytter naive menneskers nysgjerrighet, uten at noe crap-detection-filter kobles inn. Vi har ikke vært vant til å ha behov for noe slikt i en tid der det bare har vært de profesjonelle som publiserer. Nå har teknologisk innovasjon endret dette. Når innovasjonsiveren tar en samfunnsdestruktiv retning slik vi har sett her, dukker spørsmålet om hvorvidt kunstig intelligens kan kompensere for naturlig dumhet opp.
Kan algoritmene hjelpe oss med å finne ut hva som er ”fake news”?
En av dem som jobber med dette er professor Victoria Rubin. Hun mener at oppgaven er kompleks, fordi en må trekke inn kunnskap fra en rekke fagområder, slik som blant annet lingvistikk, datavitenskap og teknologi, for å bygge en algoritme som faktisk kan finne ut hva som er falske nyheter. I tillegg er det vanskelig å vite hva som er sant i den enkelte situasjonen. Og hvordan skal en forholde seg til ironi og satire i dette bildet? Er det også falske nyheter? Rubins forskning har ført til at hun har utviklet en slags satire-detektor, for satire mener hun kan gjenkjennes langs fem dimensjoner. Virkelige fake news er derimot så vanskelige å identifisere at selv ikke mennesker med kjennskap til fakta alltid er i stand til å avsløre dem.
Rubins svar på denne utfordringen er at “Automation is not enough; education is crucial. It’s a matter of activating critical thinking and providing as much assistance as we can to humans in distinguishing types of fakes.” Så kanskje er ikke løsningen i kampen mot fake news og alternative fakta kunstig intelligens i det hele tatt, men mer kunnskap? Kanskje vil det fremdeles være slik at naturlig dumhet ”Trumper” kunstig intelligens? Og kanskje er det bra for oss mennesker?
