Moritz Stefaner arbeider som sannhets- og skjønnhetsdesigner i skjæringspunktet datavisualisering, informasjonsformidling og brukergrensesnitt. – Jeg jobber hjemmefra i huset mitt på landsbygda i Tyskland, men hver tiende dag reiser jeg til et ”crazy” sted i verden og holder foredrag, sa Stefaner.
I dag var dette ”crazy” stedet GOBI – Gurus of Business Intelligence arrangement i Oslo Spektrum.
– Jeg er veldig interessert i hvordan hjernen virker, også er jeg veldig interessert hvordan noe komplekst kan bli fremstilt veldig enkelt. Når det er sagt så må jeg også si at jeg er veldig fascinert av insekter, spesielt bier. Der har de som vil snakke til meg etterpå en icebreaker, sa han.
Imponerende CV
Tyskeren har spesialisert seg på å forenkle og fremstille komplekse data på en kreativ måte, og har oppdrag for blant annet Fifa, Skype, Max Planck Research Society, World Economic Forum og OECD på CVen.
Stefaner viste frem videosnutter fra flere av sine prosjekter, og avslørte at nøkkelen til suksess er god innsikt i egne data. – Jeg spør alltid kunden om hvorfor vi trenger en datavisualisering, og hva vi ønsker å oppnå med det. Innholdet i dataene må kunne inspirere. Har man innsiktsfulle og interessante data så kan man gjøre mange morsomme ting.
– Det er viktig for meg å jobbe aktivt med dataene. Når jeg har et nytt prosjekt starter jeg med å gå grundig gjennom materialet, deretter ser jeg på hva som er realiteten bak og hvilke sammenhenger som ligger der.
Pusher grenser
Tyskeren er utdannet innen kognitiv design fra universitetet i Osnabrück og universitetet i Postdam. – Jeg liker ikke enkle formler, men sverger til at kunst og vitenskap sammen kan bli magi hvis det er gjort riktig. Jeg er stor tilhenger av å jobbe med eksperimentell datakunst og finne ut hvor langt man kan pushe grenser, sa Stefaner.
I ti år har Stefaner hjulpet store organisasjoner å legge ut komplekse data på en klar og tilgjengelig måte. Han har brukt hele tre år av karrieren sin på å utvikle OECDs Better Life Index.
Gjennom Better Life Index vises det, ved hjelp av blomster, hvordan lykke fordeler seg i henhold til OECDs målinger. – Jo større blomsten er, dess bedre er levekårene i det enkelte landet. Man kan velge temaer man er opptatt av og se hvordan det forandrer rankingen av et bestemt land. Blomsten forandrer seg deretter.
Eksempler på kategorier i Better Life Index er utdanning, jobb, miljø og livskvalitet.
– Prosjektet var en suksess. Først leker mange med hvordan blomstene endrer seg, men på et punkt begynner man faktisk å lese hva som ligger bak blomstens forandring. Folk bruker mye tid der. Man husker det og tenker ”åja det var den blomstersiden”. Det gir en anker slik at folk husker konseptet og fremgangsmåten for å få frem dataene.
– Det var først en webside, men utviklet seg til å bli en filosofi bak hele initiativet. Prosjektet beviste at datavisualisering kan bli en ikonisk referanse for en bestemt idé.
