Grini fangeleir var den største tyske fangeleiren i Norge under andre verdenskrig. I dag er mesteparten av leiren revet og opplevelsen av verdenskrigen på norsk jord er for de fleste av oss kun en fjern historie. Grinimuseet og Kunstlab har inngått et samarbeid med mål om at det likevel skal være mulig å oppleve stedet i dag.
I Grini fangeleir satt nesten 20.000 nordmenn i fangenskap under andre verdenskrig. I dag er det bare hovedbygningen og en brakke som står igjen som museum. Resten av bygningene som huset politiske fanger, motstandsfolk og «vanlige» kriminelle er revet. Utover dette er det bare tegninger og gamle bilder i svart/hvitt som er igjen etter Grini fangeleir.
Tilbake i tid
– Vi ønsker å vise omfanget og størrelsen til Grini, gi unge folk opplevelsen av hvordan leiren var og øke historiebevisstheten til unge mennesker, sier Søren Aagaard, formidlingsansvarlig for museene i Akershus.
Med utgangspunkt i en digital terrengmodell av dagens landskap og tegninger av museumbrakken til Grinimuseet, i tillegg til gamle fotografier, beskrivelser fra tidsvitner og planskisser for leiren, har 3D-artist og spillutvikler Kjetil Hjeldnes bygget opp og farge- og materialsatt en nær komplett scene av fangeleiren slik den fremstod ved krigens slutt. På den måten kan man bruke VR-briller til å vandre rundt i verdenen som en gang var der.
Kunstlab
For å sikre seg at historien om Grini fangeleir blir en del av Den kulturelle skolesekken i norske skoler, må det imidlertid noe tilrettelegging til da det foreløpig er slik at de færreste norske skolene har tilgang på VR-sett.
Kulturtanken er en statlig fagetat for kunst og kultur til barn og unge, som ivaretar det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken (DKS). Kulturtanken har et mål om å være aktivt nyskapende, og KunstLab er deres operative enhet.
– I Kunstlab ønsker vi både å synliggjøre de beste og mest fremtidsrettede måtene rent kvalitativt å formidle kunst og kulturarv digitalt, samtidig som vi er opptatt av at flest mulig elever i Den kulturelle skolesekken skal kunne få tilgang til slike opplevelser, sier Kim Baumann Larsen, seniorrådgiver i Kunstlab.
Derfor har Baumann Larsen og de andre i Kunstlab jobbet med å få opplevelsen til å fungere som en førsteperson spillopplevelse på en flat skjerm.
– Gitt at såpass få skoler har VR-briller, og det er krevende å turnere med den type utstyr, ønsker vi lage en versjon av denne produksjonen som kan kjøres på en spill-PC, sier Baumann Larsen.
Målet på sikt er å lage en versjon som kan vises på lesebrett. Det vil imidlertid kreve mye optimalisering, og for denne prototypen har de derfor valgt å lage en mest mulig realistisk modell på et relativt begrenset budsjett.
Moderne teknologi gir nye muligheter
– Noe av utfordringen med å formidle kulturarv er at det en skal vise frem ikke finnes lengre. Med moderne teknologi kan en plassere seg selv midt i svunnen tid – og oppleve den på en helt annen måte enn gjennom en bok, sier produsent for kulturarv i DKS Viken, Bjørn H.S. Kristiansen.
– Der vi står nå er utfordringen hvordan vi skal ta denne teknologien i bruk på en morsom og spennende måte. Derfor er det veldig gøy at Kulturtanken har tatt tak i dette, og det er veldig gøy å være med på, avslutter Kristiansen.
Artikkelen er skrevet med utgangspunkt i Kulturtankens omtale av prosjektet og vi gjør oppmerksom på at Kulturtanken er medlem i Open Innovation Lab of Norway
