Trygghet. Selvinnsikt. Evne til å lytte. Mot til å gå ut av flokken. Dette er superkrefter i tiden vi går inn i – takket være digitalisering og kunstig intelligens. Den fjerde industrielle revolusjon – bring it on!
(Av: Kathrine Aspaas. Denne artikkelen ble først publisert i årets papirutgave av InnoMag. Kjøp Innovasjonsmagasinet på Narvesen eller på vår webshop HER).
Når datamaskiner, roboter og kunstig intelligens avlaster oss mennesker i massiv skala, er det logisk å utvikle ferdigheter der vi har våre komparative fortrinn: Omsorgsevne, emosjonell mestring og kompleks systemdesign.
”Vi skulle kalt tilbake flere generasjoner av økonomer og installert ny software,” sier Arne Selvik, styreekspert og kommunikasjonsdirektør hos AFF ved Norges Handelshøyskole.
Den softwaren han snakker om er langt på vei mental og emosjonell, og ser omtrent slik ut:
* Trygghet
* Evne til å tåle motgang
* Evne til å lytte
* Selvinnsikt
* Utholdenhet
* Evne til å bygge tillit
* Evne til å romme ubehag
* Evne til ærlig og god feedback
* Mot til å feile, og tillate andre å feile
Med denne grunnmuren på plass, står vi mennesker godt rustet til å leve og navigere oss under krevende omstendigheter. Mer presist er det snakk om å trene opp emosjonell muskulatur, for disse ferdighetene kan dessverre ikke installeres én gang for alle. Det er snakk om langsiktig og daglig praksis.
EQ-bløffen?
Det er befriende å høre Arne Selvik snakke om ledelse og hjerneforskning. Befriende fordi skepsisen til fenomenet ”emosjonell intelligens” synes å være massiv. Debatten hos avisen Dagens Næringsliv i vinter bærer langt på vei preg av at EQ er en ”bløff” – og at empati og evne til innlevelse kan være farlig for toppledere.
DN skal ha takk for å ta debatten, for det pågår et stort skifte i arbeidsliv og næringsliv for tiden. Begreper som tillit og åpenhet er gjengangere på de fleste frokostseminarer og konferanser – også hos Dagens Næringsliv, og godt er det!
Problemet er at det er lett å snakke om tillit og åpenhet, mens praktisk utførelse krever innsikt og ferdigheter som de færreste av oss er topptrente på – ennå.
Hverdags-EQ
Jeg har lyst til å si litt om hva jeg mener med hverdags-EQ, og la meg si det med én gang: jeg er ikke spesielt emosjonelt intelligent. Jeg er topptrent i kritikk og trøstespising.
Når livet drar seg til, skylder jeg på andre og søker trygghet hos likesinnede – i ekkokamre. Jeg er ikke særlig glad i kritikk, og jeg bidrar til polarisering ved å snakke om ”de” som stemte på Donald Trump – og ”vi” som har de gode løsningene.
Men på gode dager – da klarer jeg å lytte.
Da makter jeg å stille spørsmål i stedet for å dømme.
Da ler jeg av mine egne fordommer og danser tango med ”Styggen på ryggen”.
Jeg makter å stå på det usikre stedet mellom kamp og flukt når hjernen kuppes av frykt, misunnelse eller irritasjon.
Dette er høy emosjonell intelligens for meg, og dessuten en god måte å leve på.
Vår tids veversker
Hvem av oss mister jobben først, spurte magasinet Economist i en omfattende artikkel om Den fjerde industrielle revolusjon i juni-utgaven 2016. Svaret deres er revisoren.
Det er logisk av to grunner; revisjon er i stor grad tallarbeid, og tall tar maskinene seg av. Den andre grunnen lodder dypere, for revisjon er i bunn og grunn et substitutt for tillit, og budsjetter kan fremstå som en økonomisk suttesmokk.
Malinggiganten Jotun i Sandefjord har drevet uten budsjetter i åtte år, og konsernsjef Morten Fon sier det slik: Han vil ikke bruke 21 årsverk på å lage et budsjett, eller en ”innbilt økonomisk krykke”, som han kaller det, og deretter 21 årsverk på å sjekke hvorfor budsjettet ikke stemmer. De 42 årsverkene vil han bruke til å gjøre produktene bedre og kundene mer fornøyd.
Jotun navigerer etter utvalgte nøkkeltall, rullerende på 12-måneders basis. Stadig flere bedrifter er interessert i å gjøre som Jotun – slippe budsjettene, drive etter prinsippene om Beyond Budgeting og jobbe langsiktig med tillit i organisasjonene. Men hvordan jobbe langsiktig med tillit? Da er vi tilbake til listen over fremtidens superkrefter.
Innovasjon og skam
Vi snakker naturlig nok mye om innovasjon for tiden. Det er øredøvende enighet om at innovasjon og nyskaping er av det gode, men hva slags følelser trigger forventning om endring og kreativitet i oss?
Professor og bestselgende forfatter Brené Brown er rådgiver for en rekke Fortune 500-selskaper, og kan avsløre at den enkeltfølelsen som i størst grad står i veien for innovasjon og endring i bedrifter, er skamfølelsen. Frykten for å ta feil – for å mislykkes – for å bli utestengt fra fellesskapet – for ikke å være god nok.
Det er slett ikke uvanlig at bedriftskulturer regelrett straffer nytenkning og innovasjon fordi den bryter med vedtatte, bekvemme sannheter. For å bygge kulturer basert på tillit må man også våge å erkjenne slike ubehagelige følelser. Det er sårbart, og det er uunngåelig.
”Sårbarhet er det motsatte av svakhet. Sårbarhet er vårt mest presise mål på mot. Sårbarhet er fødestedet for innovasjon, kreativitet og forandring,” sier Brené Brown i sin TED-talk Kraften av sårbarhet – en av de mest sette TED-talks gjennom tidene, med 30 millioner seere.
Emosjonell revolusjon
Vi er helt i starten av det Yale-Universitet kaller Den første emosjonelle revolusjon, og den støtter opp under Den fjerde industrielle revolusjon.
Dette forstår de ved Verdens Økonomiske Forum, som nylig plasserte emosjonell intelligens som en av de viktigste egenskapene for arbeidslivet fremover. De aner det også hos Harvard Business School, som vier stadig mer tid og oppmerksomhet til betydningen av relasjoner og atferdsøkonomi – for ikke å snakke om vår hjemlige Choice Lab i Bergen, med professor Alexander Cappelen i spissen.
Manage Your Emotional Culture, heter en artikkel hos Harvard Business Review. Forskerne har funnet at følelser influerer ansattes arbeidskvalitet, kreativitet og evne til å ta beslutninger. Effektene virker helt klart positivt på bedriftenes bunnlinje.
”Alt kan kopieres. Det eneste som er helt unikt, er relasjonene våre til andre mennesker”, skriver juristen, skribenten og gründeren Dov Seidman, og treffer den disruptive samtiden rett i mellomgulvet.
Takket være digitalisering, robotteknologi og AI, beveger vi oss gradvis fra revisjon til relasjon. Fra kontroll til tillit. Fra skam til sårbarhet. Det er så vi aner konturene av en global menneskelig oppvarming.
