Under årets Innovasjonstale kom Anita Krohn Traaseth adm. dir. i Innovasjon Norge, med konkrete råd og anbefalinger til politikerne, bygget på det omfattende mobiliseringsarbeidet «Drømmeløftet. – Norsk industri er langt på vei i å skape ny særstilling og det må vi legge til rette for, sier hun.
Basert på mobiliseringsarbeidet “Drømmeløftet”, som har pågått over hele landet og internasjonalt siden januar 2015, har Innovasjon Norge (IN) definert seks satsingsområder som de mener Norge burde bygge framtidige næringer ut ifra:
- Havrommet
- Ren energi
- Bioøkonomi
- Helse og velferd
- Smarte samfunn
- Kreativ næring og reiseliv
– Disse seks mulighetsområdene går på tvers av eksisterende næringer og sektorinndeling, der norsk kompetanse, teknologi og råvarer møter verdens utfordringer og nye markedsmuligheter. Dette er internasjonale bestillinger vi må posisjonere Norge som leverandør av løsninger for, sier Krohn Traaseth.
I følge IN vil digitalisering og teknologi, klynger som omstillingsmotor og en mer samordnet innovasjonspolitikk være noen av de viktigste fundamentene for å realisere mulighetsområdene.
Virkemiddelapparatet ga også politikerne i regjeringen og Stortinget 10 klare råd for hvordan det offentlige, i samarbeid med næringslivet, kan legge til rette for å utvikle nye, langsiktige næringer i Norge.
– Dette er et langsiktig arbeid, men Norge må sette en tydeligere retning og satse der vi har gode forutsetninger til å svare på internasjonal etterspørsel og bestillinger. IN mener bærekraftige løsninger som gir økonomisk vekst, tar miljøhensyn og sosiale hensyn må bli et viktigere element i utformingen av statlige og kommunale krav og reguleringer.
Historisk og symbolsk handling
For aller første gang holdt Krohn Traaseth den årlige Innovasjonstale sammen med direktørene for Forskningsrådet og Siva, Arvid Hallén og Espen Susegg.
Under talen presenterte Arvid Hallén Forskningsrådets blikk på hvilke utfordringer vi står overfor, hvordan vi i dag satser og bør satse framover, og hvilken betydning forskning har for omstilling, innovasjon og bærekraft. Espen Susegg på sin side presenterte SIVAs utgangspunkt for å gi næringslivet mer rom til å vokse.
Til tross for forskjellige roller og oppgaver, er de tre virkemiddelapparatene enige om en ting; at et tettere samarbeid dem i mellom er essensielt for å lykkes i omstillingen.
–Vi har brukt det siste året på å bli bedre kjent med hverandre på toppledernivå og med hverandres organisasjoner, noe som har ført til et felles ønske om å stå sammen på årets Innovasjonstale, forteller Krohn Traaseth.
– En felles innovasjonstale er også en viktig symbolhandling. Den bidrar til å synliggjøre roller og vise hvordan ulike deler av det offentlige støtteapparatet utfyller hverandre og spiller hverandre gode, sier adm. dir. i Siva, Espen Susegg.
Se hele intervjuet med Krohn Traaseth og klipp fra talen i videoen over
[…] Les også: Krohn Traaseth: – Vi er i full gang med omstillingen […]
Att: Dir. Krohn Traaseth
Innovasjon Norge
Akersgata 13 Oslo
Takker for en meget interessant “Drømmeløft” presentasjon den 3. juni.
Databox : TES, — i.e. THermal Energy Storage materials
En av de seks bærebjelkene i Drømmeløftet er ren energi og jeg vil gi oppmerksomhet til TES teknologi dette er ny teknologi som mulig gjør f.eks. 35 – 50% energisparing i bygg ……
men kan i hovedsak brukes i alle produkter og tekniske dubbedditter som krever lagring av energi og deretter frigjøring av energi i kontrollert modus og på en valgt fast temperatur verdi.
Tes teknologi er idag mest kjent og brukt i bygg for kulde-energisparing (AC anlegg) og varme- energisparing (heatpumps), men også til kjøling av kritiske elektronikk komponenter i Space.
Men det står mye grunnforkning igjen for å videreutvikle TES teknologien ….. feks. et hårete mål for NFR ville jo være å videreutvikle og nå målet 1.000 Joule/gram energilagringskapasitet innenfor en tidsramme — 24 måneder?
(Kommersielle produkter på markedet idag yter ca. 280 – 330 Joule / gram.)
Som eksempel er marked størrelsen — World-Wide — innenfor transport av medicine, vacsines 2016 – 2020 (Estm. til $ 14 – 16 billions. Fresh Seafood — NA — no data available.)
Jeg har i siden 2008 jobbet med TES teknologi i å produktutvikle …… men finner ingen kunnskaps base eller norske forsknings resultater på TES eller PCM teknologi —- unntatt en NFR rapport fra 2003 …… “lagring av jordvarme energi i borehull.”
Det er store fordeler / muligheter i å videreutvikle TES teknologien innenfor den blå / grønne industrien … kjøling eller den store energi bæreren i lakse transport er våt-is … ca. 250. 000 tonn tara-vekt is til å kjøle norsk laks i 2016 ….
og produksjon av 53. 000. 000 / 53 millioner EPS kasser !
Målet må være å utvikle og skape skape nye høy tekno arbeidsplasser i distriktene fortrinnsvis N-Trøndelag og Nordland … som produserer ca. 42 % av norsk oppdrettslaks!
Kan man håpe på at Innovasjon Norge allerede har kunnskaper og en strategi for å fremme og implementere ren grønn energi med TES teknologien i nye produkter. ?
mvh
karl magnus D