Kristian Adolfsen – ambisiøs, raus og unorsk

Kristian er 50% av Adolfsen Group, med en omsetning på over 7 milliarder kroner og 12 000 ansatte. Sammen med broren Roger har han virksomheter og eiendommer innen hotell, eldreomsorg, barneomsorg, helse og asyl.

Kristian er en svært privat fyr, men her i Gry Sinding sitt intervju får vi bli litt kjent med mannen som hun omtaler som ekstremt ambisiøs, raus, unorsk og nyskjerrig. Han deler livets opp- og nedturer, samt tanker om hvordan tenke strategisk som gründer.

Du startet som gründer veldig ung, hvordan visste du at det var dette du ville?
– Jeg visste det helt fra jeg var liten. Formelt startet jeg som gründer mens jeg var student tidlig på 80-tallet, med et lite regnskapsbyrå. Mitt første aksjeselskap startet jeg i ´87, og drev det ved siden av full jobb i tre år. Så startet jeg for fullt i 1990.
– Jeg har alltid drevet med kjøp og salg og kremmeri – og så blir man inspirert av folk rundt en, og folk man leser om.
– Jeg har alltid hatt lyst til å drive med business og økonomi, og har aldri hatt, som mange ungdommer, utfordringer med hva jeg skulle bli. Jeg var aldri i tvil.

Du har også gått på noen smeller på veien. Hvordan håndterer du de?
– Utfordringer er til for å løses. Bare å stå på og legge en plan for hvordan man skal komme seg ut av det. Du kommer alltid til å møte misunnelse, negativ omtale og gjøre feil selv. Man må lære av feilene. Det gir erfaring å gjøre feil. Tar man aldri sjanser, kommer man ingen vei.

Du nevnte at sønnen din synes du er ganske nerdete og kjedelig.
– Ja, eldste sønnen min driver med basehopping på fritiden og synes jeg er verdens mest nerdete. Han skjønner ikke hvordan jeg kan ha spenning i livet bare på kontoret. Men jeg finner spenning i å sette meg mål – og når jeg er midt i en deal og jeg får den i boks, så gir det et kick.
– Lik en sportsmann må man sette seg mål, og iblant vinner man – slik er det også i business.

Det er 12 år siden din siste kjempenedtur – da laget dere en timeplan, Fortell?
– Ja, det ble ”back to basics”, litt som tilbake på skolen. Vi delte dagen opp i bolker, for å kunne finne tilbake til riktig fokus og konsentrere oss.
– 1-2 timer om morgenen var for eksempel til å betale regninger, så noen timer med fokus på nye og andre tiltak for å komme ut av dette.

Du satt aldri og synes synd på deg selv?
– Nei, vi hadde jo satt oss selv oppi dette. Vi hadde kanskje en liten unnskyldning i at Nordlandsbanken ble utsatt for Norgeshistoriens største finanssvindel. Da gikk de jo nærmest konk, og i mellomtiden gikk kassakreditten vår ut på dato.
– Vi var trygge på at vi hadde masse verdier, men det var likviditeten som ga problemer. Så da måtte vi sette oss ned og bestemme hva vi kunne selge, og legge frem planen for banken.

”Utfordringer er til for å løses”, sier Kristian

Hvor viktig har det vært å ha gode venner og medarbeidere rundt deg?
– Det å ha gode venner og støttende familie er viktig. Vi er jo to brødre som står hverandre utrolig nært og utfyller hverandre godt. Det har vært mye av suksessfaktorene våre – og vi stoler 100% på hverandre.
– Den største rikdommen du har i livet er jo gode venner, god familie og god helse.

Hvordan klarer dere å jobbe så tett sammen?
– I  oppveksten var Roger og jeg ofte kranglete, slik som mange søsken er, og mamma var livredd når vi skulle starte selskap sammen. Men siste gang vi hadde en krangel var faktisk i ’84. Siden har vi ikke kranglet. Hemmeligheten er nok at vi har startet dette og bygget det opp sammen. Vi har jobbet sammen sammen i gode og onde dager – og det har bygget opp mye respekt. Og, så er vi veldig forskjellige og utfyller hverandre godt.

”Penger har aldri vært drivkraften vår. Vi er mer drevet av å sette oss et mål og jobbe mot det.”

Du jobber enormt mye, svarer på mail kl 01 på natta – hvordan gjør dere det hjemme?
– Fra mandag til torsdag er jeg som en pendler, og da disponerer vi dagene hver for oss. Da jobber jeg så mye jeg vil og hun sitter ikke og venter hele tiden. Fredag er jeg hjemme i fem-tiden, og jeg har et mål om å ikke planlegge for mye i helgene. Ofte får jeg gjort mye på søndager når de andre i familien er opptatt med sine aktiviteter – og kvelder sitter jeg en del på hjemmekontoret og jobber, men da er jeg samtidig tilgjengelig for familien.

Du mistet nesten livet når du løp maraton i 2011. Hva skjedde?
– Ja, ikke bare nesten, jeg falt om stein død etter 14km, med hjertestans. Heldigvis kom tre jenter bak meg, stoppet og hjalp. En var politi, en var fysioterapeut og en var sykepleier, så de visste hva de skulle gjøre. Og helt tilfeldigvis var en MC-ambulanse like ved og de hadde hjertestarter.
– Jeg ble ikke bevisst før fire dager senere. Jeg ble holdt i kunstig koma og nedkjølt for maksimal hvile, og jeg skjønte ikke noe da jeg våknet opp. Mange tilfeldigheter gjorde at det gikk bra. Jeg var superheldig.

Du er fra Andenæs (som Gry), er det halleluja eller jantelov når du kommer hjem dit?
– De første årene etter vi startet var folk enten veldig for oss, eller veldig imot oss. Men etter hvert som årene har gått synes jeg det har forsvunnet, og vi kjenner ikke sånn jantelov på kroppen.

Når du var liten mistet dere alt, din far gikk personlig konkurs. Hvordan var det?
– Fattern gikk konkurs når jeg var rundt 20, og vi sto komplett på bar bakke. Det var stort oppslag i lokalavisen. Men vi var likevel godt forberedt på en måte, for fattern hadde sagt det kunne gå den veien.
– Det finnes to typer mennesker – de som setter seg ned og gir opp, og de som ”reiser kjerringa igjen”. Vår familie har aldri gitt opp.
– Broderen og jeg lykkes endelig i 1990 med å kjøpe tilbake hotellet som pappa mistet 9 år tidligere.

Du tar godt vare på de rundt deg, og sender gjerne noen gode ord når noen sliter.
– Ja, når man har motstand er det greit å få litt backing og inspirasjon. Man føler ofte midt i at det er veldig vanskelig og vondt, men ofte skal bare små ting til for at det skal føles bedre. Få satt ting i perspektiv, for eksempel.

Hvem blir du inspirert av?
– Jeg er veldig glad i å lese biografier, da leser jeg om folk som har gjort det bra. Nesten alle har vært gjennom mye tøft, så når man sitter mitt i shiten selv kan man tenke tilbake på det man har lest. Sånt blir jeg kjempeinspirert av.
– En jeg har lest mye om er Richard Branson, han liker jeg godt.

Hva er ditt neste mål?
– Det er å bygge bedriften videre. Nå har vi ca 7 milliarder i omsetning, og ca 12000 ansatte. Vi har mål om å passere 10 milliarder om noen år.
– Vi startet jo som nevnt fullt i 1990, og fram til hjertestansen i 2011, var vi kommet opp i 3milliarder. Så, på 3 år siden da har vi jo nå mer enn doblet omsetningen. Det tok 20 år å komme til 3 milliarder – og så har det gått fort derfra.

Du skal ikke pensjonere deg snart?
– Nei, det tror jeg aldri at jeg skal. Jeg har aldri hatt noen drøm om å sitte på en strand og knipse. Tror jeg ville visnet på rot hvis jeg skulle bli pensjonist. Jobben er livet mitt, jeg elsker det jeg holder på med. Har alltid gledet meg til å gå på jobb, selv når vi har hatt det tøft.

Hvilke tips har du til andre gründere?
– Sett deg realistiske mål, og jobb mot de. Ha en god plan for 1-2-3 år frem. Du kan jo ha en drøm langt der fremme som driver deg fremover, men hold fokus på målene først.

Se mer fra Gry her; Gratistrening for gründere