Krevende farvann – en verden i endring

Vi er altså åtte ganger mer avhengig av hverandre enn for 45 år siden. Men når maktforholdene er i endring må vi være på vakt, skriver DNV GLs Bjørn K. Haugland. 

Det geopolitiske landskapet har endret seg dramatisk på få år.

Vi skal ikke mer enn ett år tilbake før det syntes utenkelig at ett europeisk land ville gå inn og annektere landområder fra et annet. Ei heller forestille seg den brutale fremveksten av den islamske stat IS og deres herjinger i Midtøsten. Samtidig opplever vi i dag den største flyktningkrisen verden har sett siden andre verdenskrig. Tusenvis av mennesker dør mens de desperat forsøker å ta seg over Middelhavet til Europa. Som en liten åpen økonomi påvirkes Norge av det som skjer rundt oss.

Vi må forstå kreftene som er i spill dersom vi skal lykkes i å navigere en verden i endring.

For vi er alle i samme båt.

Den reelle verdien av verdenshandelen har økt åttegangen siden 1970. Vi er altså åtte ganger mer avhengig av hverandre enn for 45 år siden. Men når maktforholdene er i endring må vi være på vakt.

Lille Norge påvirkes umiddelbart av det som skjer på den andre siden av jorden. Vi må følge med på det som skjer rundt oss. Og vi må samarbeide enda tettere, både her hjemme og på kryss av landegrenser.

Forrige uke var hele den maritime næringen i Norge samlet i forbindelse med Rederiforbundets årskonferanse. Vi ble igjen minnet om at et lite land som Norge langt fra er skånet fra det som skjer rundt oss. Diskusjonene la vekt på det fragmenterte sikkerhetspolitiske bildet; et klima i endring og en verdensøkonomi preget av dempet økonomisk vekst.

Her hjemme har vi sett ringvirkninger i form av lavere oljepris, høyere kostnader og lavere aktivitetsnivå på sokkelen. Geopolitiske, sosiale og økonomiske rammebetingelser er kort og godt i sterk endring. Årskonferansen var også lanseringsplattform for Rederiforbundets Konjunkturrapport med den treffende tittelen «Krevende Farvann».

Krevende farvann fordi Norges mest globaliserte næring, nemlig skipsfarten og øvrige maritime virksomheter, er svært utsatt for de globale utviklingstrekk vi nå ser i spill rundt oss.

Det er i motbakke det går oppover

Norge er i dag verdens sjette største, og en av de mest avanserte, maritime nasjoner. Vi står sterkere enn noensinne med mer enn 1800 norskontrollerte skip og rigger i aktivitet over hele verden. Det norske maritime klusteret er sterkt, komplett og sammensveiset.

Næringen har de siste 100 år viste evne til innovasjon og omstilling, og burde være godt posisjonert til å ta ledertrøyen når en nå skal navigere gjennom krevende farvann. Det knyttes derfor store forventninger til regjeringens nye maritime strategi som lanseres i juni.

Jeg håper vi får se modige og tydelige grep som legger til rette for at norsk maritim næring kan gå en lys fremtid i møte. At vi får se en maritim strategi som bærer preg av tydelige og forutsigbare rammebetingelser og gode insentiv ordninger – som igjen bidrar til å løfte frem teknologier og løsninger for en konkurransedyktig og bærekraftig næring i årene som kommer.

Den norske maritime næringen gjør, på sin side, allerede mye for å ta seg gjennom det grønne skiftet. Environmental Ship Index (ESI) identifiserte nylig skip med lave utslipp og gav dem score etter hvor miljøvennlige de er. Av 3194 skip var det kun 50 som hadde en score som er høyere enn 50 poeng.

Av de ti mest miljøvennlige skipene er hele ni av dem norskeide. Det siste er et svensk skip.

Et av de fremste konkurransefortrinn for norsk maritim sektor er utvilsomt det tette samarbeidet mellom myndigheter, forskning og næring. Gode eksempler på dette er NOx-fondet, som har tilrettelagt for LNG som et realistisk alternativ til tungolje, samt det grønne skipsfartsprogrammet opprettet for å fremme bruk av batterier, hybrid systemer og andre lavutslipps-teknologier i norsk nærskipsfart. Begge er eksempler som bidrar til å posisjonere Norge langt fremme i forhold til det grønne skiftet. Jeg mener en enda sterkere satsing på denne typen offentlig privat samarbeid er vesentlig skal vi lykkes i å lede an i det paradigmeskiftet vi nå står overfor.

Alle gode ting er tre

Jeg mener det særlig er tre forutsetninger som må på plass dersom vi skal greie å møte de utfordringene næringen nå står ovenfor.

For det første bør vi ha en tydelig artikulert visjon om å gjøre Norge til verdens mest effektive og miljøvennlige kystfartsnasjon.

Vi kan bruke aktiviteten langs kysten vår til å utvikle ny grønn teknologi, implementere løsninger og fornye en aldrende kystflåte. Dette vil kreve et nasjonalt løft og tett samarbeid mellom aktørene. Fordelene er mange, ikke minst i tider med fallende ordreinngang hos verftene, og Norge vil blant annet kunne:

• Bidra til å oppfylle både nasjonale og globale klimamål.
• Skape grønne arbeidsplasser og innovative, konkurransedyktige teknologier og tjenester.
• Gi eksportmuligheter for norsk maritim næring, energisektor og leverandørindustri.
• Gjøre Norge til verdensleder innen grønn kystfart og bli et utstillingsvindu for resten av verden.
• Virkeliggjøre Regjeringens nye strategi og handlingsplan for grønn skipsfart.

For det andre må vi raskt posisjonere oss inn i en fremtid som er digital.

Digitalisering kombinert med inntreden av stadig mer avanserte sensorer, roboter og 3D printing, vil skape en plattform som kan endre samfunnet og økonomien på en måte som i dag kan være vanskelig å fatte. Om få år vil vi se sensorer på størrelse med en femkroning, med kapasiteten til dagens smarttelefoner. For maritim næring innebærer dette økt effektivitet og bedre ressursutnyttelse.

Den digitale økonomien vil påvirke alt fra hvordan man driver flåten til regulatoriske prosedyrer, navigasjon, design og bygging, vedlikehold og operasjoner. Økt datakraft, bedre sensorer og smartere kommunikasjons- og visualiseringsløsninger vil skape en mer effektiv næring som utnytter ressursene bedre og er tettere integrert med globale verdikjeder. Blant annet betyr dette at vi vil kunne analysere skipsfunksjoner på en bedre måte, noe som igjen forbedrer både effektivitet og sikkerhet.

IKT og digitalisering er muliggjørende teknologier – og viktige virkemidler for innovasjon, vekst og omstilling i norsk økonomi.

For det tredje bør vi forsterke innsatsen på forskning, utvikling og kompetansehevning.

Kunnskap gir oss innovasjons- og endringskraft. Vi står utvilsomt overfor flere og større teknologiendringer i maritim bransje de neste 10 årene en det vi har sett på lenge. Vi må forberede oss på innovasjon utover forbedring av selve skipet. Vi må forstå hvordan skipet og sjøtransport passer inn i en lang verdikjede – og vi må ha fokus på hele spekteret fra teknologiinnovasjon, tjenesteinnovasjon og smart regulering.

For fremtiden består av delingstjenester.

Nye konsepter som Uber og AirBnB viser innovasjonskraften i tjenester som effektiviserer ressursbruk. Hva kan maritime næring lære av dette? Hvilke nye muligheter åpner det for?

Da Lasse Kristoffersen, Konsernsjef i Torvald Klaveness rederi, under Årskonferansen ble spurt om hvordan han vil posisjonere seg for fremtiden svarte han kontant – ”med økt innovasjonskraft”. Og da ikke bare for å se på å utvikle nye grønne skip, men som han sa «kanskje er det ingeniører som raskt og innovativt kan gjøre en rask voksende datamengde om til informasjon, kunnskap og beslutningsstøtte vi vil trenge mest av om 5 – 10 år?».

Siste tango i Paris?

2015 er av mange karakterisert som et vendepunkt når det gjelder klimaet vårt. Vi står overfor en helt ny klimavirkelighet. Det bygges nå ut mer fornybarkraft enn fossilkraft. Forrige uke la nyhetsbyrået Bloomberg frem tall som viser at oljeindustrien er i ferd med å miste sitt grep på bilindustrien. Alternative energiformer er i økende grad konkurransedyktig, både på pris og på kvalitet.

I september skal FN bestemme nye globale bærekraftsmål som skal vise oss veien frem mot 2030 og i desember forhandles en ny global klimaavtale i Paris. USA og Kina som samlet står for mer enn 40% av de globale klimagassutslippene annonserte allerede i november, planer for hvordan utslippene nå skal reverseres. Sammen med EU viser verdens to største økonomier at de er innstilt på å få til en avtale. NATOs tidligere generalsekretær Anders Fogh Rasmussen peker på samarbeidet mellom USA og Kina som en av de virkelig håpefulle vendingene i en ellers dyster, fragmentert og polarisert verden.

Global avtale eller ikke, det ligger et hav av muligheter for en norsk maritim næring til å se på endringene en ny klimavirkelighet tilbyr på største alvor, navigere krevende farvann og agere på en slik måte at de neste generasjoner vil se tilbake med stolthet.

Men vi må begynne nå.

I morgen kan det være for sent.