Mindshift
NHO-direktør Kristin Skogen Lund mener nordmenn har vært i komfortsonen for lenge. De teknologiske endringene i arbeidslivet kommer nå.
– Ja, det er mye positivt ved de endringene vi nå møter. Alt kommer an på hvordan du klarer å gripe dem an. Vi står i et epokeskifte, ja, det er snakk om en ny revolusjon. Alle endringer bringer med seg utfordringer, og det er ikke slik at alle kan komme bedre ut. Forrige store skifte, da vi ble en oljenasjon, bød på veldig mange muligheter. Vi fikk en helt ny næring, men det krevde mye av den gamle, mekaniske industrien, sier hun til Aftenposten.
Innovasjon i fokus
Valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets oppsummerer 2015 som et «ruglete, ja tidvis brutalt, år». Dette året blir mer av det samme, med omstilling, lav økonomisk vekst og stigende ledighet. Mye tyder på at innovasjon blir viktigere en noen sinne. De fleste av oss vokste opp i et arbeidsliv som ikke eksisterer lenger. Det positive med nedgangstider, er at det skaper innovasjon. Vi tvinges til å tenke nytt, for vi kan ikke lenger gjøre det vi gjorde i går. Vi må ut av repetisjons fellen.
Under nedgangen i norsk økonomi er det stadig flere gründere med drømmer som ønsker å gjøre en forskjell. Folk som ønsker å satse, å risikere for noe de tror på. Det er rekordstor pågang for gründerpenger i Innovasjon Norge. Det er også stor pågang for gründere som ønsker å bli medlem i StartupLab.
Hvis ikke du tar forandringen, tar forandringen deg
De fleste av oss er dårligere på å håndtere forandring. Vi lukker øynene og venter i det lengste med å agere i håp om at det går over av seg selv, eller at noen andre ordner opp. Så vi biter oss fast i vårt Titanic, og håper på bedre tider. Å våkne er å innse at kontinuerlige endringer faktisk er grunnlaget for hele vår eksistens. Du vokser kun utenfor din komfortsone, der det nye finnes.
Vondt i viljen
Norge rangerer som en innovasjonssinke i Europa. Bør plasseringen bekymre oss? Hvordan står det egentlig til med norsk innovasjonsevne og -politikk?
Treghet sinker endring. Vi lever i en tid med sosiokulturell, økonomisk og økologisk krise. Menneskeheten står foran store utfordringer og stadig flere setter derfor spørsmål ved dagens system og søker alternativer Vi registrerer det spesielt i de store systemene. Det er vanskelig for store hvaler å endre retning. Norge har levd over evne altfor lenge, nå må vi ut av oljenarkomanien, ut av tryggheten.
Det er nødvendig med reformer i NAV systemet, utdanning, bistand. og i industrien. De er skapt ut fra industrisamfunnets logikk og er ikke lenger bærekraftige. Slik som med oljenæringen. Mange næringer må omstille seg for å bli bærekraftige. Det er ikke nok med oljepenger på bok, det kreves initiativ, ideer og kreativitet. Nye grep. Det kreves modige politikere og samfunnsaktører som er villige til å ta en risiko og som har visjoner. Som hever blikket for å se hva slags samfunn vi skal ha i fremtiden – etter oljen. Det grønne skiftet må få et konkret innhold.
Nye spilleregler
På under et tiår har digitale produkter og tjenester, sosiale medier og apps til mobiltelefoner endret vår hverdag.
Innen 2020 vil 70% av verdens befolkning ha en Smart telefon. Den digitale økonomien skaper nye drivkrefter, og har fullstendig forandret spillereglene. Det fører med seg enorme muligheter for nystartede bedrifter. Og stor risiko for de etablerte. Digitaliseringen i mediebransjen er et eksempel. Flere av landets største mediehus starter året med store nedbemanninger.
– Vi står over fundamentale endringer, sier VGs sjefsredaktør Torry Pedersen.
Den digitale økonomien snur opp ned på markedet.
De færreste har innsett, at en digitale økonomi på sentrale punkter er fundamentalt annerledes enn den industrielle økonomien. Digitale produkter og tjenester representerer en stigende del av verdiskapingen. Og de er stort sett omkostningsfrie. Behovet for arbeidskraft vil reduseres. De er globale fra første sekund. En del av den digitale økonomien er en bytteøkonomi.
Færre jobber og flere sosiale gründere
Digitaliseringen vil koste arbeidsplasser er den harde meldingen. Vi må derfor fokusere på hvordan vi på andre måter kan skape et inkluderende samfunn og en annen form for økonomi. Som kan motvirke en arbeidsmessig og økonomisk usikkerhet for innbyggerne.
Hvordan planlegge økonomiske beslutninger, investeringer og politikk ut fra et helt annet perspektiv? Det er politikernes store utfordring. Framveksten av sosiale gründere er et lys i mørke. Sosiale innovasjoner kan bremse det økende utenforskapet som kommer med den store transformasjonen.
